U bind V (Oslo krets 1988) s. 149

Advokaten fremmet krav på vegne av en klient som hadde kjøpt et maleri, som klienten mente var falskt. Klienten hadde kjøpt maleriet gjennom en mellommann, og klientens navn ble ikke oppgitt da klienten ønsket å være anonym. Selgerens advokat anmodet kjøperens advokat om å oppgi kjøperens navn da selgeren ønsket å begjære midlertidig forføyning overfor kjøperen. Kjøperens advokat nektet å oppgi sin klients identitet under henvisning til sin fortrolighetsplikt. Utvalget kom til at kjøperens advokat ikke hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å oppgi klientens identitet og uttalte at plikten til fortrolighet må veie tyngre enn motpartens ønske om å få identiteten opplyst.