2)

Bestemmelsen fastslår for det første at advokaten i sin virksomhet er avhengig av tillit og for det annet at slik tillit bare kan foreligge hvis det ikke er tvil om advokatens hederlighet og integritet. At advokatens virksomhet er avhengig av tillit, krever ingen nærmere begrunnelse. Det sier seg selv at advokaten ikke kan utføre sin oppgave på en tilfredsstillende måte hvis han ikke har klientens tillit. Men advokaten er i sin virksomhet også avhengig av at andre har tillit til hans opptreden og de uttalelser han gir. Advokaten vil vanskelig kunne ivareta sin klients interesser hvis han ikke har tillit hos domstolene, offentlige myndigheter eller andre han har kontakt med i sitt oppdrag for klienten.

Punkt 2.2 har nær sammenheng med pkt. 1.3, jfr. ovenfor. Opptreden som skader standens og yrkets anseelse, vil også gå ut over tilliten til advokaten, jfr. praksis referert under pkt. 1.3. Helt klart gjelder dette lovstridige handlinger, f. eks. at man ikke følger reglene om behandling av klientmidler eller leverer fingerte timelister i saker hvor det offentlige dekker advokatens salær. Også lovovertredelser som ikke har sammenheng med yrkesutøvelsen, kan medføre tap av tillit. Folk flest forventer at en advokat, på samme måte som en dommer, holder seg innenfor lovens rammer og vil anse det som en karakterbrist hvis advokaten begår lovbrudd. Også opptreden som ikke er direkte lovstridig, men som anses som etisk klanderverdig, vil kunne føre til at advokatens hederlighet trekkes i tvil, f. eks. alvorlige brudd på bestemmelsene om salærberegning i Regler for god advokatskikk.

Pkt. 2.2 må også ses i sammenheng med bestemmelsene under pkt. 2.4. Advokatens opptreden i media påvirker allmennhetens syn på standen. Det bildet som blir skapt av advokatene og deres virke, har derfor stor betydning for den tillit advokatene skal ha.