1)

Som nevnt ovenfor under kommentaren til RGA pkt. 1.2 er det en forutsetning for at advokaten skal kunne utføre sine oppgaver at han er uavhengig og ikke er bundet av andre hensyn enn hensynet til sin klient. Advokatens uavhengighet er et grunnleggende prinsipp i ethvert rettssamfunn og er da også det prinsipp som nevnes først blant de «alminnelige prinsipper» i RGA pkt. 2.

Reglene om uavhengighet fikk sin nåværende utforming ved revisjonen i 1991 etter mønster av reglene i CCBE Code of Conduct. Reglene ble supplert med enkelte nye bestemmelser ved revisjonen i 2001. 

Hovedbestemmelsen er pkt. 2.1.1 hvor det er fastslått at advokaten må være uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke blir påvirket av uvedkommende hensyn. pkt. 2.1.2 gjelder forholdet til advokatens personlige økonomiske interesser. Det er her fastsatt at en advokat ikke må påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller få betydning for advokatens uavhengighet. pkt. 2.1.3 gjelder organisering av advokatens virksomhet, og det fastslås at denne ikke må organiseres på en måte som medfører at advokatens uavhengighet blir svekket. 

Kravet til advokatens uavhengighet er omtalt en rekke steder i litteraturen om god advokatskikk. Av særlig interesse er artiklene i «Advokatvirksomhet og advokatuavhengighet » (Niels og Dina Espelands legat 1990), Helge Aarseths artikkel «Advokaters uavhengighet» i «Å være advokat» (Juristenes Utdanningssenter 2002) og fremstillingen i Wilhelmsen og Woxholth (s. 45- 58).