6)

Forbudet i annet punktum mot å påta seg kausjon for klienter kom inn ved revisjonen av de etiske regler i 1967. Halvorsen (s. 101) opplyser at bakgrunnen bl.a. var en uttalelse avgitt av styret i Oslo krets i 1948. Det ble i denne uttalelsen vist til tilfelle hvor advokaten som ledd i et oppdrag ordnet lån for sin klient og selv påtok seg kausjonsansvar for lånet. Som eksempel ble nevnt at advokater som ledd i gårdsbestyrelse hadde stilt seg som garantist for lån som ble opptatt for å finansiere vedlikeholds- eller utbedringsarbeider på gården. Som en generell begrunnelse for et forbud anføres det at «sakføreren bør unngå å påta seg slikt ansvar for ikke å bli beskåret i sin uavhengighet overfor klienten».