7.6 Tilbakekall av advokatbevilling

Advokatbevillingsnemnden kan etter domstolloven § 230 tilbakekalle en advokatbevilling dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Bestemmelsen er fakultativ, jf. ordet ”kan”. Det innebærer at selv om vilkårene for å tilbakekalle en bevilling er til stede er det opp til Advokatbevillingsnemndens skjønn å avgjøre om det vil være hensiktsmessig å benytte kompetansen.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at domstolene har full prøvelsesadgang, herunder at domstolene kan prøve den skjønnsmessige siden av et eventuelt vedtak.

Bestemmelsens første ledd nr. 1-5 er alternative vilkår for tilbakekall. Det følger av rettspraksis at advokaten har krav på å få uttale seg om klager og innberetninger som foreligger. Videre følger det av rettspraksis at det som er avgjørende for om grunnlaget for tilbakekall er tilstede, er forholdene på tidspunktet for tilbakekall.

Videre er det slik at bestemmelsens første ledd nr. 1 anses for å være den alvorligste grunn for tilbakekall, mens nr. 2-5 omhandler overtredelse av spesifikke plikter.

Det følger av rettspraksis at terskelen for tilbakekall etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1 er høyere enn terskelen for overtredelse av nr. 2-5, jf. Rt. 2006 s. 1435. Videre fremgår det av Høyesterettsdommen at terskelen for å tilbakekalle en advokatbevilling etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1, i seg selv er høy.

Det følger av rettspraksis, jf. LB-2007-1582 at vurderingstemaet i forbindelse med spørsmålet om domstolloven § 230 første ledd nr. 1 kommer til anvendelse dersom advokaten har ”utvist en opptreden som representerer et vesentlig avvik fra akseptabel advokatatferd”. 

I en dom fra Eidsivating Lagmannsrett, LE-1998-535, uttaler lagmannsretten at det i forhold til domstolloven § 230 første ledd nr. 1 og ”tillitsalternativet” ikke er avgjørende hvorvidt det kan bevises at advokaten faktisk har tapt tillitt, men at tilliten må anses tapt hvis advokaten har overskredet en norm for akseptabel handling.

I dommen la lagmannsretten til grunn at det etter rettens skjønn må være tale om vesentlig avvik fra akseptabel opptreden fra advokatens side før det kan sies å føre til tap av tillit etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1. Videre uttalte lagmannsretten at

 ”(…) slingringsmonnet for hva som er akseptable handlinger og hvilken grad av uaktsomhet som må kunne tåles, er meget lite. Det er således det sterke behov for tillit som medfører at det skal lite til før tillitten må anses tapt”.

Når det gjelder den skjønnsmessige vurderingen av hvorvidt en advokatbevilling skal tilbakekalles etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1 viser rettspraksis at følgende momenter kan ha betydning for vurderingen:

  • Finnes det andre adekvate reaksjoner
  • Foreligger uheldig og til dels feilaktig ekstern rådgivning som har innvirket på advokatens handlinger
  • Gjentatte overtredelser
  • Evne og vilje til forbedring
  • Foreligger det tidligere reaksjoner (f.eks advarsler, irettesettelser)
  • Omfanget av overtredelsen
  • Handlingens art
  • Handlingens grovhet
  • Ved tillitstap – tillitstapets størrelse
  • Hvilke konsekvenser har et tilbakekall for advokaten.
  • Lav moral og dårlig dømmekraft (kan vitne om uskikkethet)
  • Hensynet til den allmenne tillit
  • Tidsperspektiv – er det lang tid siden overtredelsene fant sted i det spørsmålet om tilbakekall kommer opp
  • Tidsperspektivet – har overtredelsene foregått over en lengre tidsperiode.
  • Generell uorden

Når det gjelder tilbakekall av advokatbevilling etter domstolloven § 230 første ledd nr. 2-5 vises det til Høyesteretts uttalelser i Rt. 2006 s. 1435:

For tilbakekall etter nr. 2 og 3, er fristovertredelsene i seg selv som utgangspunkt tilstrekkelig for at lovens krav er oppfylt.

Det følger av rettspraksis at hensynet til klientene, om advokaten har fått flere sjanser til å rette forholdene/overtredelsene, vedtakets konsekvenser for advokaten, allmennhetens tillit og menneskelige grunner vil være momenter av betydning for den skjønnsmessige vurdering etter domstolloven § 230 første ledd nr. 2-5. I tillegg vil også de momenter som er nevnt i relasjon til domstolloven § 230 første ledd nr. 1 ha betydning for vurderingen.