7.1. Generelt

Vi vil i dette kapittelet se nærmere på domstolenes forhold til Regler for god advokatskikk.

Det kan diskuteres om disiplinærorganenes håndheving av Regler for god advokatskikk før endringen av advokatlovgivningen (domstollovens kapittel 11) i 1995 med ikrafttredelse 1. januar 1997, er å anse som en uttømmende selvdømmeordning. Mulighetene til å overprøve avgjørelser i henhold til slike ordninger for domstolene er noe uklare, men det synes åpenbart at domstolene i noen utstrekning har slik kompetanse, jf. Hans M. Michelsen: Sivilprosess, Oslo 1999, s. 347-348 og Rt. 1995 s. 306

Spørsmålet om domstolene har kompetanse til å håndheve reglene i det aktuelle tilfelle punkt 3.2.1, 3.2.3 og 3.2.4, ble prøvet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse inntatt i Rt. 2000 s. 1948. Saken gjaldt begjæring om at domstolen skulle nekte en advokat fra et firma, som tidligere hadde hatt oppdrag for en klient, å opptre for klientens motpart i rettstvist med tilknytning til samme forhold. Begjæringen ble avvist i underinstansene, og kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet med følgende begrunnelse:

"Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må disse reglene anses som yrkesetiske regler som ikke kan håndheves av domstolene. Det at disse reglene etter domstolloven § 224 annet ledd annet punktum har "virkning som forskrift", betyr bare at reglene ikke bare er bindende for medlemmer av Advokatforeningen, men for alle advokater. Reglene håndheves av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg og Disiplinærnemnden, se domstolloven § 227, jf. advokatforskriften kapittel 5, jf. kapittel 12 punkt 1.1. Gyldigheten av de vedtak som disse organene måtte treffe, kan i den utstrekning de må anses å gjelde rettigheter eller rettsforhold, prøves av domstolene, jf. tvistemålsloven § 54. Det er i denne saken ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke grunner som kan føre til at slike vedtak kan kjennes ugyldige".

I RG-2011- 968 har Borgarting lagmannsrett tatt stilling til et tilsvarende spørsmål i forhold til krav om bevisavskjæring og forholdet til pkt. 4.5 i Regler for god advokatskikk. Retten tillot fremleggelsen.

Regler for god advokatskikk er handlingsnormer og de trekker opp rammene for advokatens opptreden ved utøvelsen av advokatgjerningen. Reglene er generelle og bør være det. Om dette har Etikkutvalget uttalt følgende i en uttalelse av 31. juli 2007, knyttet til spørsmålet om etiske retningslinjer for bobestyrere:

"Etikkutvalgets syn er at de gjeldende Regler for god advokatskikk er godt dekkende for den virksomhet advokater driver og de roller en advokat har i sitt virke. Det gjelder også for bobestyrere.

Etikkutvalget mener at etiske regler bør samles i Regler for god advokatskikk, og at de holdes generelle. Videre bør tolkning av reglene søkes samlet i kommentarutgaven. Ulike regelsett vil kunne skape usikkerhet og tolkningstvil som vi bør unngå.Utvalget mener derfor at det vil være prinsipielt uheldig om det utarbeides etiske regler utenfor RGA knyttet til forskjellige advokatroller og grener av advokatenes virksomhet.

Vi mener det innenfor enkelte områder kan og bør utarbeides praktiske retningslinjer og huskelister. I den forbindelse kan det pekes på særlige og vanlige problemer og dilemmaer advokaten (bobestyreren) i praksis kan støte på. Men slike praktiske veiledninger bør ikke blandes sammen med etiske regler og fortolkning av disse".

Brudd på Regler for god advokatskikk kan medføre disiplinære konsekvenser for advokaten om forholdet blir innklaget til disiplinærorganene. For mer informasjon se Advokatforeningens nettsider for innklaget advokat.

Det er også slik at opptreden i strid med god advokatskikk kan få rettslige konsekvenser ut over en fellende dom i disiplinærorganene.
Det har etter hvert utviklet seg en rettspraksis som bygger på, og har sitt utspring i Regler for god advokatskikk.
Disiplinæravgjørelser har vært gjenstand for prejudisiell prøving i forbindelse med fremsettelse av erstatningskrav mot medlemmer av disiplinærutvalg. Det er reist saker om gyldigheten av beslutningene til disiplinærmyndighetene.
 
Brudd på Regler for god advokatskikk kan få betydning for advokatens bevilling og kan resultere i reaksjoner fra Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden. Slike spørsmål har vært behandlet av domstolene.

Regler for god advokatskikk er normer for god advokatopptreden. I erstatningssaker mot advokater vil advokatens opptreden i den konkrete saken gjerne bli vurdert opp mot disse reglene.

Det er også saker som knytter seg til oppdragsavtalen og utførelsen av advokatoppdraget. I den forbindelse er det verdt å merke seg at det kun er Advokatforeningens medlemmer som er pålagt å gi skriftlig oppdragsbekreftelse.  Der saken om ”samme spørsmål”, det være seg salær og/eller brudd på Regler for god advokatskikk, er brakt inn for domstolene, er disiplinærorganene avskåret fra å prøve en klage omkring samme tema.
Spørsmålet om advokatens krav på honorar og erstatningsrettslige konsekvenser av advokatens utførelse av oppdraget kan derfor bli prøvet av domstolene.

På strafferettens område er advokatetiske problemstillinger aktuelle ved spørsmålet om oppnevning av forsvarer. Motstridsproblematikk er særlig aktuelt på dette området.

Ethvert medlem av Advokatforeningen skal etterleve de prinsipper som gjelder for advokaters opptreden, samt foreningens vedtekter og de vedtak som blir truffet av foreningens organer med hjemmel i vedtektene. Opptreden i strid med disse kan få som konsekvens at medlemskapet bør opphøre. For regler om eksklusjon, se Advokatforeningens vedtekter § 13-3. Domstolene har ikke prøvet noen av de eksklusjonsvedtakene foreningens organer har fattet.

Etikkutvalget mener at problemstillingen nevnt ovenfor bør belyses, og etikkutvalget har merket seg at det er et økende antall saker omkring disse spørsmålene. Derfor ønsker vi å gi en oversikt for å vise noe av denne utviklingen på advokatrettens område. Denne oversikten er kun ment å gi et innblikk i slike problemstillinger på noen områder. Det vil etter hvert vise seg om det er behov for å ytterligere utdype dette ytterligere.