7.2 Utgangspunktet - saksbehandlingen

Utgangspunktet er at brudd på Regler for god advokatskikk behandles etter det disiplinærsystemet som er hjemlet i domstolloven § 227 og advokatforskriftens kapittel 5.

Reglene gjelder for enhver advokat, også de som ikke er medlemmer av Den Norske Advokatforening. Systemet er tosporet. Kort skissert blir spørsmålet om opptreden i strid med Regler for god advokatskikk behandlet av disiplinærorganene, som også kan vurdere hva som er et rimelig og nødvendig salær. Disiplinærnemndens vedtak kan ikke påklages, men dens avgjørelser kan bringes inn for domstolene. Det følger av domstolloven § 227 siste ledd.
Spørsmålet om domstolenes prøvingsadgang er drøftet i avgjørelsen publisert som LB-2007-4105 (Rg-2008-9). Det heter i dommen:

Etter domstolloven § 227 syvende ledd kan det kan reises søksmål ved domstolene mot nemndens avgjørelser. Lagmannsretten legger til grunn at domstolenes kompetanse til å prøve avgjørelser fra Disiplinærnemnden er som for andre forvaltningsvedtak. Det vil si at retten kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil, om det er lagt korrekt faktum til grunn og om rettsanvendelsen er korrekt. Rent skjønnsmessige vurderinger og avgjørelser kan settes til side om det foreligger myndighetsmisbruk i form av kvalifisert urimelighet, vilkårlighet eller usaklig forskjellsbehandling.”

I forhold til spørsmålet om de samme vilkår også gjelder i forhold til salærvedtaket, heter det:

Det skal etter rettspraksis mye til for å finne at en skjønnsmessig avgjørelse forvaltningen har truffet er ugyldig som følge av myndighetsmisbruk - "så kvalifisert urimelig at vedtaket må anses ugyldig", se bl.a. Rt. 1997 s. 1784. Lagmannsretten finner ikke at det er tilfelle. 
I hvilken grad domstolen ut over det har adgang til å prøve det konkrete skjønnet beror på en avveining. Lagmannsretten peker her på at Disiplinærnemnden er en bredt sammensatt nemnd og at den forvalter yrkesetiske regler. Videre fatter den en rekke avgjørelser, slik at nemnden har et bredt erfarings- og sammenligningsmateriale. Dette taler for en snever prøvelsesadgang. Når det gjelder fastsettelse av salær, har domstolene en viss erfaring. Det kunne i og for seg tale for en relativt vid prøvelsesadgang akkurat på dette området. Domstolenes avgjørelser fattes innenfor tvistemålslovens ramme, Disiplinærnemndens avgjørelser treffes innenfor reglene for god advokatskikk. Dette momentet har derfor liten vekt. Lagmannsretten finner derfor at prøvelsesadgangen må være snever også for nemndens avgjørelser om salær. Slik saken stod for Disiplinærnemnden finner lagmannsretten ikke grunnlag for å sette denne delen av beslutningen til side.

I tillegg til Disiplinærnemnden fører Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden kontroll og tilsyn med alle av landets advokater, advokatfullmektiger og rettshjelpere.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn og kontroll med landets praktiserende advokater og rettshjelpere, men er ikke et ordinært klagebehandlingsorgan, jf. domstolloven § 225. For mer informasjon se Advokatforeningens nettsider.

Advokatbevillingsnemnden treffer blant annet vedtak etter forslag fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Disiplinærnemnden i saker om tilbakekall, eller suspensjon av advokatbevillinger og rett til å yte rettshjelp på spesielle rettsområder, jf. domstolloven § 226. For mer informasjon se Advokatforeningens nettsider.

Disiplinærorganene er avskåret fra å behandle spørsmål som er brakt inn for domstolene. Det følger av advokatforskriften § 5-3 siste ledd.

Domstolenes befatning med spørsmål knyttet til oppdragsavtalen og oppdragets utførelse, vil vanligvis gjelde spørsmål om salær. I Regler for god advokatskikk er disse nedfelt i punkt 3.3. I saker med fri sakførsel gjelder salærforskriften § 7.
Men også andre rettsvirkninger kan inntre med utgangspunkt i Regler for god advokatskikk som gjeldende handlingsnormer. Domstolene vil da prejudisielt kunne vurdere den konkrete opptreden opp mot hva som er god advokatskikk og eksempelvis ta det i betraktning ved anvendelsen av avtalerettslige og kontraktsrettslige regler.

Domstolenes prøvingsadgang av saker som har vært behandlet av disiplinærorganene, er begrenset som angitt ovenfor. Men der spørsmålene bringes direkte inn for rettsapparatet, er domstolenes prøvingsadgang ikke begrenset ut over hva som er nedfelt i Rt. 2000 s. 1948.