3)

Pkt. 5.2 retter seg mot betaling av honorar eller vederlag for henvisning eller anbefaling av en klient. Honorar eller vederlag for arbeid eller tjenester som er utført og som kommer den advokat som overtar saken til gode, rammes ikke av bestemmelsen. Den advokat som har tilrettelagt en sak, må kunne kreve betaling for det arbeid som er utført av den advokat som overtar saken. Forutsetningen er selvfølgelig at klienten ikke blir fakturert for arbeidet av førstnevnte advokat. Et annet og praktisk eksempel er interesseorganisasjoner, f.eks. for trafikkskadde, som henviser medlemmer eller klienter til advokater som antas å ha særlig erfaring eller kyndighet innenfor vedkommende saksområde. Slike organisasjoner krever ofte at advokaten betaler et tilretteleggingshonorar, oftest i form av en fast standardsats, som forutsettes å dekke utgifter og arbeid som har påløpt, f.eks. i forbindelse med å fremskaffe opplysninger eller innhente uttalelser i saken. Å betale et slikt honorar er ikke i strid med god advokatskikk, forutsatt at det er utført et arbeid som står i rimelig forhold til standardhonoraret og at arbeidet er relevant i forbindelse med det videre arbeid som utføres av advokaten i saken. Etikkutvalget har drøftet denne problemstillingen i en uttalelse av 22. desember 2004.