4)

Annet punktum i bestemmelsen inneholder forbud mot å betale noen form for vederlag for å få henvist en klient til seg. Forbudet gjelder uavhengig av hvem det er som henviser klienten til advokaten. En tilsvarende regel er inntatt i pkt. 1.5 i Retningslinjer for forsvarere, hvor det er fastsatt at en advokat ikke «skal yte vederlag for forsvareroppdrag».

Tidligere skjedde det ikke sjelden at det ble avkrevd betaling eller andel av salær for overdragelse av prøvesaker for Høyesterett. Hovedstyret har gjentatte ganger uttalt at det ikke er i overensstemmelse med god advokatskikk å forlange slik betaling eller vederlag, se eksempler på uttalelser om dette i Hovedregister til Uttalelser, s. 75.

Forbudet i pkt. 5.2 gjelder også i forhold mellom advokater som har et organisert samarbeid, f.eks. advokater som arbeider i et kontorfellesskap eller advokatfirmaer som samarbeider i en kjede eller et nettverk. Hva som er formålet med overføringen av oppdraget eller klienten til den advokat eller det firma man samarbeider med, er uten betydning. Noen betaling for overføringen kan uansett ikke kreves, bortsett fra for eventuelt arbeid som måtte være utført, jfr. nedenfor.

Bestemmelsen i pkt. 5.2 innebærer ikke at en advokat ikke kan få henvist saker eller klienter fra foretak som driver med formidling av advokattjenester. Men det følger av annet punktum at det er en forutsetning at advokaten ikke betaler noen form for vederlag eller provisjon for å få henvist saker. Advokatkonkurranseutvalget uttaler om dette følgende (NOU 2002:18, s. 204):

«Denne bestemmelsen har vært forstått slik at advokaten ikke har adgang til å betale penger til et formidlingsbyrå eller en mekler for å få henvist en klient til seg. Bestemmelsen har dermed blitt oppfattet som et forbud mot advokatformidling i sin helhet. Bestemmelsen i pkt. 5.2 kan imidlertid ikke tolkes som et forbud mot at noen formidler kontakt mellom en klient og en advokat og at formidleren tar betalt av klienten for det arbeidet han utfører. Dermed er det, slik utvalget ser det, tillatt med såkalt advokatformidling i Norge».