3)

Advokatenes opptreden overfor hverandre har betydning for omverdenens syn på advokater. Kravet til saklig og korrekt opptreden gjelder også overfor kolleger, og advokaten må her som ellers unngå å opptre på en måte som kan skade standens og yrkets anseelse, jfr. pkt. 1.3.

Pkt. 5.1 annet ledd har nær sammenheng med pkt. 5.4 annet punktum, hvor det er fastsatt at kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt. Det er en rekke avgjørelser i disiplinærorganenes praksis hvor uttalelser og omtale av kolleger har vært ansett som stridende mot god advokatskikk. At uttalelsene ikke er injurierende eller på annen måte i strid med lovgivningen, medfører ikke at det ikke kan foreligge brudd på de etiske regler. Kravet om hensynsfull opptreden overfor kolleger gjelder uavhengig av og kommer i tillegg til de regler som ellers måtte gjelde, jfr. U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 305, ADA-2005-D96 (Disiplinærnemnden) og ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden).

Men også overfor kolleger må det være vide grenser for advokatens ytringsfrihet i situasjoner hvor hensynet til klientens interesser tilsier dette, jfr. om den tilsvarende problemstilling i kommentaren til pkt. 1.3 note 2 og 2.4.2 note 2. I avgjørelser hvor advokatens omtale av en kollega anses for å være i strid med god advokatskikk, blir det da også ofte understreket av disiplinærmyndighetene at omtalen ikke har vært nødvendig for å ivareta klientens interesser eller for å belyse faktiske eller rettslige spørsmål i saken, jfr. nærmere om praksis under kommentaren til pkt. 5.4.

Et moment av betydning er også hvordan uttalelsen fremkommer og hvem som gjøres kjent med den. Selv om advokatens uttalelse om en kollega isolert sett ikke kan sies å være i strid med god advokatskikk, kan den være i strid med pkt. 5.1 hvis advokaten gjør uttalelsen kjent for flere personer enn det som er nødvendig for å ivareta klientens interesser. Likeledes kan det være et ytterligere brudd på pkt. 5.1 eller bli ansett som en skjerpende omstendighet at advokaten lar sin omtale av en kollega, som er i strid med pkt. 5.1 eller 5.4, bli gjort kjent for andre enn den uttalelsen er rettet overfor. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind III (Oslo krets 1983) s. 464, U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 488, U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 243 og U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267. I avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 54 er det forutsatt at det vil kunne være i strid med god advokatskikk å innta kritikk av en kollegas opptreden, eventuelt varsle om mulig innbringelse for disiplinærmyndighetene, i et prosesskrift eller i den ordinære korrespondanse i saken, som partene naturlig gjøres kjent med.

I en rekke disiplinæravgjørelser er det understreket at det ikke må fremsettes grove beskyldninger som f.eks. straffbar eller uredelig opptreden uten at det er faktisk grunnlag for dette, jfr. avgjørelsene i U bind I (Oslo krets 1971) s. 173, U bind III (Disiplinærnemnden 1983) s. 316, U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 182, U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 243 og ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden). I avgjørelsen i U bind VII (Oslo krets 1996) s. 546 uttalte disiplinærutvalget at en advokat aldri må stille spørsmål ved «den annen advokats integritet, ærlighet og redelighet med mindre han er på særdeles trygg grunn». Ikke sjelden hevdes det at motpartens advokat har opptrådt «mot bedre vitende». Kan det ikke godtgjøres at det er faktisk dekning for uttalelsen, er den klart i strid med pkt. 5.1 og 5.4, jfr. U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267, U bind VI (Oslo krets 1993) s. 667 og U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252.

Kravet til hensynsfull opptreden overfor en kollega gjelder uavhengig av om vedkommendes opptreden har sammenheng med et klientforhold eller ikke, jfr. ADA-1999-1 (Bergen krets mfl.). I U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 305 er det fastslått at plikten til å opptre hensynsfullt også gjelder omtale av en avdød advokat.

Det bør utvises varsomhet med å gripe inn i forholdet mellom en kollega og dennes klient. Av særlig interesse er avgjørelsen i U bind II (Disiplinærnemnden 1979) s. 327, hvor nemnden la til grunn at advokaten som grunnlag for klage til disiplinærmyndighetene ikke kunne påberope seg brev som kollegaen hadde skrevet til sin klient og som ikke var tenkt gjort kjent for andre. Av interesse er også avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 438, hvor det forutsettes at en advokat ikke har anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i et brev eller en telefaks, som han forstår er blitt feilsendt ham. Vanskeliggjøring av kollegaens arbeid ved bevisst å unnlate å informere kollegaen om skritt som taes, vil etter omstendighetene også kunne anses som brudd på pkt. 5.1, jfr. som eksempel U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 483.

Mottas pengebeløp fra en kollega, som samtidig gjør det klart at det er en forutsetning at beløpet anvendes på en bestemt måte, vil det være i strid med god advokatskikk hvis beløpet blir brukt i strid med kollegaens instrukser. Ønsker advokaten ikke å følge instruksene, må han returnere beløpet eller eventuelt sørge for avklaring hvis han mener at de forutsetninger som er satt, ikke er rettmessige, jfr. avgjørelsene i U bind IV (Disiplinærnemnden 1987) s. 392 og U bind VII (Oslo krets 1995) s. 418. Tilsvarende gjelder hvis et dokument blir oversendt fra en kollega med klart uttrykt forbehold om bruken av dokumentet, jfr. ADA-2000-D24 (Disiplinærnemnden).

Det ligger i kravet til hensynsfullhet og imøtekommenhet at henvendelser som mottas fra kolleger, besvares med rimelig hurtighet. En rekke disiplinæravgjørelser gjelder unnlatelser av eller sommel med å svare på henvendelser fra kollega, se eksempler fra praksis gjengitt nedenfor.

I Regler for god advokatskikk pkt. 5.4 første punktum er det forutsatt at opptreden i strid med god advokatskikk ikke skal påklages til disiplinærmyndighetene av en kollega uten at vedkommende advokat først er blitt varslet om dette. Tilsvarende regel bør gjelde i tilfelle hvor det er aktuelt å gjøre personlig ansvar gjeldende overfor en kollega. I avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnda 1983) s. 312 er det uttalt at kravet til hensynsfullhet tilsier at kollegaen varsles om krav om personlig ansvar før det formelt fremsettes (i dette tilfellet krav om rettergangsbot). I avgjørelsen gjengitt i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 173 ble det ansett å være i strid med god advokatskikk å fremme erstatningskrav mot en kollega direkte overfor dennes forsikringsselskap uten at kollegaen var blitt varslet på forhånd.