U bind III (Disiplinærnemnden 1982) s. 171

Advokaten trakk seg fra et prosessoppdrag i en ankesak fordi klienten ikke ville følge hans anbefaling om forlik. Dette ble etter omstendighetene ansett for å være i strid med god advokatskikk. Advokaten hadde prosedert saken for herredsretten og også uttatt anke for lagmannsretten uten å gi uttrykk for tvil om sakens prosedabilitet. Det var heller ikke fremkommet nye opplysninger i saken som skulle ha medført at den kom i en annen stilling, og Disiplinærnemnden la til grunn at advokaten hadde tatt stilling til spørsmålet om saken var prosedabel før herredsrettssaken ble anlagt og senere også før saken ble påanket til lagmannsretten. Klienten hadde gitt uttrykk for at han fortsatt hadde tillit til advokaten selv om de var uenige om forlikstilbudet skulle godtas. Nemnden uttalte at når advokaten har påtatt seg et oppdrag, må hovedregelen være at han plikter å fullføre det hvis klienten ønsker det. Advokaten kan ikke bruke enhver uenighet med klienten som påskudd for å trekke seg fra saken, og unntaksbestemmelsene om advokatens rett til å trekke seg fra oppdraget må tolkes strengt.