3)

Før revisjonen i 2001 var det i første ledd fastsatt at en advokat «bør ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør vite at han mangler den nødvendige kompetanse dersom han ikke kan samrå seg med en kvalifisert kollega». Som begrunnelse for å foreslå bestemmelsen endret til slik den nå lyder, er det i Etikkutvalget, Innstilling (s. 29-30) anført følgende:

«I den tilsvarende bestemmelse i pkt.3.1.3 i CCBE-reglene står det at en advokat ikke skal påta seg et oppdrag under slike omstendigheter. Den norske ordlyden bør trolig endres slik at den i utgangspunktet blir lik CCBEs pkt.3.1.3. Når man påtar seg et oppdrag, er det imidlertid ikke alltid like enkelt å overskue hvilken kompetanse som kreves for å utføre det til klientens beste. Det er vel heller ikke så uvanlig at advokaten gjør klienten oppmerksom på at det aktuelle saksområdet driver man vanligvis ikke med. Hvis klienten likevel ønsker at advokaten skal påta seg oppdraget, må dette være i orden forutsatt at advokaten rimelig raskt sørger for å skaffe seg den nødvendige kunnskap eller innhente hjelp fra annet hold.

Begge regelsett har i dag et unntak som er begrenset til samarbeid med en annen advokat som er kompetent til å ivareta saken. En slik begrensing i unntaket synes det ikke å være grunn til å opprettholde. Det må være underordnet hvorfra advokaten skaffer seg den hjelp eller kunnskap som er nødvendig for en faglig tilfredsstillende utførelse av oppdraget. På mindre steder kan det være vanskelig i det hele tatt å finne en velkvalifisert kollega på det aktuelle rettsområdet.»