1)

Bestemmelsen kom inn i de etiske regler ved revisjonen i 1991 etter mønster av tilsvarende bestemmelse i pkt. 3.1.1 i CCBE Code of Conduct. Tilsvarende regler er inntatt i pkt. 1.1 og 1.2 i Retningslinjer for forsvarere. Bestemmelsen bygger på prinsippet om det frie advokatvalg. Foruten å ivareta klientens rett til å velge advokat, gir bestemmelsen også sikkerhet for at det er klientens ønsker og instrukser som advokaten mottar. Dette er også kommet til uttrykk i «Explanatory Memorandum and Commentary on the CCBE Common Code of Conduct for Lawyers in the EC» (inntatt i Ringdal s. 58 flg.), hvor det er uttalt at bestemmelsen er «designed to ensure that a relationship is maintained between Lawyer and Client and that the Lawyer in fact receives instructions from the Client, even though these may be transmitted through a duly authorized intermediary».

Bestemmelsen har også et praktisk formål. Den skal bidra til å holde klare linjer med hensyn til hvem som er advokatens klient og hva oppdraget går ut på. Dette er både publikums og advokatens interesse. Det skaper problemer for alle involverte hvis advokaten opptrer på vegne av noen som ikke har ønsket å la seg representere av advokaten. For advokaten er det viktig at det er klart hva oppdraget går ut på og at det er en klient som er pliktig til å betale det salær og de omkostninger som advokatens arbeid medfører. Det er advokaten som bærer risikoen hvis det foreligger tvil om det er gitt noe oppdrag.