2)

Første punktum fastslår at advokaten skal «gi råd til klienten». At advokaten skal være klientens rådgiver, er også fastsatt i Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 fjerde ledd.

Skal advokaten fylle sin oppgave som rådgiver, må han i rimelig grad orientere klienten om de aktuelle rettsregler. Særlig viktig er det at klienten får nødvendig orientering om regler og praksis som har betydning for de beslutninger klienten selv må ta. Klienten må således bli gjort kjent med nødvendige frister som må overholdes for å unngå rettstap, f. eks. klagefrister og søksmåls- og ankefrister, alternative fremgangsmåter og omfanget av de omkostninger som må påregnes å påløpe. Advokaten må gi uttrykk for sin oppfatning av saken og gi råd om den fremgangsmåte som eventuelt bør velges.

Lagmannsretten har i saken referert i RG-2011-42 uttalt om rådgivningsplikten i forbindelse med søksmål at den ”må omfatte både nærmere redegjørelse av de argumenter som tilsa at saken var prosedabel, og en redegjørelse for de argumenter som kunne medføre at klienten ikke vant frem og som eventuelt kunne medføre et økonomisk ansvar for saksomkostningene. Rådgivningen skal gi grunnlag for klientens egne valg, og en ren anbefaling av søksmål er ikke tilstrekkelig. Hvilke bevisbyrderegler som her gjelder er omhandlet i Rt. 2010 s. 224 avsnitt 42. 43 og 48.