4)

Samvittighetsfull og påpasselig ivaretakelse av klientens interesser innebærer at advokaten har et visst ansvar for å sørge for at saken blir opplyst. Særlig gjelder dette i sivile saker. I straffesaker er det først og fremst påtalemyndigheten som har dette ansvaret, men advokaten må selvfølgelig sørge for at de opplysninger som tjener klientens sak, kommer frem. 

Advokaten kan ikke uten videre stole på at klienten har fremskaffet eller fremskaffer alle nødvendige opplysninger. En rekke undersøkelser er det både naturlig og nødvendig at advokaten selv foretar, se til illustrasjon avgjørelsen i ADA-2001-36 (Bergen krets mfl.) (referert under kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2), hvor advokaten ble ansett for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha undersøkt relevante dokumenter i Statsarkivet i en jordskiftesak. Advokaten kan heller ikke alltid stole på at de opplysninger han mottar fra klienten, er korrekte og må i rimelig grad foreta selvstendige undersøkelser. I ADA-2017-32 (Oslo krets) ble advokatens oversittelse av søksmålsfristen på åtte uker i arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd ansett for å være en klar forsømmelse og dermed et brudd på punkt 3.1.2. I ADA-2017-D120(Disiplinærnemnden) kom Disiplinærnemnden til at advokaten hadde opptrådt i strid med punkt 3.1.2 ved å sende et brev til Kripos på vegne av en klient uten å forelegge et utkast for klienten først.

Disiplinærorganene er tilbakeholdne når det gjelder å overprøve den faglige kvaliteten på det arbeid som advokaten har utført. Det er bare hvor det foreligger klare feil eller forsømmelser eller åpenbare mangler eller unnlatelser når det gjelder rådgivning eller oppfølging av saken (for eksempel i form av fristoversittelse) at forhold vedrørende kvaliteten på arbeidet vil bli ansett som stridende mot god advokatskikk, jfr. nærmere om dette kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd. Derimot har disiplinærorganene ikke veket tilbake for å vurdere kvaliteten på arbeidet, hvor dette er mulig, i forbindelse med advokatens salær, jfr. kommentaren til pkt. 3.3.1. Som et eksempel på at pkt. 3.1.2 ble ansett brutt på grunn av forsømmelse, kan nevnes ADA-2015-D59(Disiplinærnemnden). Advokaten sørget her ikke for å underrette NAV om at en fremsatt klage ville bli supplert. Dette førte til at vedtak ble truffet før advokatens supplering ble sendt. I ADA-2015-D187(Disiplinærnemnden) ble det ansett for å være et brudd på pkt. 3.1.2 at advokaten i en sak om bruktbilkjøp hadde anført kjøpsloven og ikke forbrukerkjøpsloven som grunnlag for krav mot selgeren.