U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 183

Disiplinærnemnda kom til at advokatens rådgivning overfor klienten var så kvalifisert dårlig at den stred mot Regler for god advokatskikk. Advokaten burde ha opplyst klienten om at hans krav var foreldet, og han burde ha orientert om at det ved uttakelse av forliksklage og senere stevning ville påløpe gebyrer og omkostninger som høyst sannsynlig ville være bortkastet.