4)

Samtykket må ha kommet klart til uttrykk. Advokaten kan ikke anse det som et samtykke at klienten forholder seg passiv til advokatens forespørsel om samtykke. Men i tvilstilfelle, hvor det er usikkert om advokatens opptreden er i strid med reglene i pkt. 3.2, kan det forhold at klienten har unnlatt å besvare advokatens henvendelse, bli tillagt vekt som et moment i den vurderingen som foretas, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Oslo krets 1996) s. 653 (referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4).

Hvis de faktiske omstendigheter som samtykket bygger på endrer seg, kan advokaten ikke uten videre bygge på det samtykket som er gitt. Dette gjelder selv om samtykket er meddelt uten at det er tatt noe forbehold fra avgiverens side, se til illustrasjon avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 483. Spørsmålet om samtykkets betydning i straffesaker er nærmere omtalt nedenfor i pkt. 7.3.

Som påpekt i de generelle kommentarene til pkt. 3.2 ovenfor, er det i Retningslinjer for forsvarere pkt. 1.7 tatt inn en bestemmelse som innebærer at samtykke fra klient ikke skal tillegges vekt i vurderingen av om advokaten kan påta seg et forsvareroppdrag.