U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 483

Advokaten bisto klageren i forbindelse med kjøp av en jordbrukseiendom. Kjøpet ble ikke gjennomført, og advokatens oppdrag ble avsluttet. Noe senere samme år påtok advokaten seg et oppdrag for to odelsberettigede som ønsket bistand til å få kjøpt eiendommen. Advokaten tok da kontakt med klageren og spurte om det var innvendinger mot at han bisto i forbindelse med odelsløsningen. Klageren samtykket og begrunnet dette med at han ikke kunne se å ha noen mulighet til å få kjøpt eiendommen selv om han fortsatt var interessert i det. Klageren lyktes imidlertid noen måneder senere å få kjøpt eiendommen. Klageren ga da uttrykk for at advokaten måtte frasi seg oppdraget for de odelsberettigede. Disiplinærnemnda kom til at advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved å bistå i den etterfølgende odelsløsningssak mot klageren. Advokaten kunne ikke påberope seg at klageren ikke hadde hatt innsigelser da advokaten påtok seg oppdraget for odelsløserne. Klageren var på dette tidspunkt ingen aktuell kjøper av eiendommen og når dette senere endret seg, kunne advokaten ikke fortsette oppdraget for odelsløserne uten å komme i konflikt med de etiske regler.