4)

De åpenbare eksempler på oppdrag som rammes av bestemmelsen, er å finne i saker hvor advokaten opptrer på vegne av flere klienter med direkte motstridende eller konkurrerende interesser. Et godt eksempel er avgjørelsen i U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 393, hvor vedkommende advokat innledningsvis hadde bistått en klient med finansiering og tilbud om kjøp av en større aksjepost for deretter å ta oppdrag av samme karakter for en konkurrent til den samme aksjepost. Avgjørelsen i LG-2007-91077 referert under pkt. 3.2.1 note 2 drøfter konsekvensene av at et advokatfirma ved inngåelse av en oppdragsavtale ikke opplyste om sitt klientforhold til forhandlingsmotparten. Det ble i den forbindelse lagt til grunn at klientforholdet til motparten ikke var avsluttet og deretter uttalt følgende: ”Etter lagmannsrettens syn var advokat x pga sin rolleblanding ikke i posisjon til å opptre uavhengig og lojalt, eller til å kunne gi de rette råd til y under forhandlingene om kjøp av eiendommen".

Mindre oversiktlig og mer uklart kan det være hvor interessemotsetningen er indirekte som f.eks. ved

– opptreden for flere kreditorer med krav mot debitor eller konkursbo hvor ikke alle vil få full dekning,

– oppdrag for flere arvinger ved dødsboskifte hvor interessene kan utvikle seg uensartet og motstridende,

– opptreden for flere parter i ekspropriasjons- eller refusjonssaker, hvor det kan utvikle seg slik at «den enes død blir den annens brød».

Ved den vurdering advokaten plikter å foreta i forbindelse med ethvert oppdrag, også under dets utførelse, kan det være viktig å minne om hva tidligere generalsekretær i Sveriges Advokatsamfund, Holger Wiklund, anførte i boken «God advokatsed» (Wiklund s. 188):

«Söker man en motivering, torde det vara tillräkligt att henvisa til att varje klient, som överlämnat ett uppdrag till en advokat, har ett obetingat krav på trohet och lojalitet från advokatens sida. Klienten måste kunna lite på att advokaten inte har och inte åtager sig något uppdrag, vars fullgörande skulle innebära att advokaten skall främja ett interesse, som strider mot det interesse han åtagit sig att tillvarataga. Klienten måste också kunna lita på att de uppgifter han i förtroende lämnar advokaten, inte för någon annan klients räkning utnyttjas mot honom».