2)

Det er ikke bare i de tilfelle hvor en interessekonflikt er tilstede at advokaten må frasi seg oppdraget. Det er tilstrekkelig at det foreligger risiko for slik konflikt. Når foreliggende risiko er tilstrekkelig, er dette fordi en skade ofte vil være skjedd, ved bruk av fortrolig kunnskap, hvis interessekonflikt på et senere tidspunkt konstateres. Et skifte av advokat under oppdragets utførelse vil dessuten ofte være forbundet med betydelige ulemper og kostnader for klienten. Hovedregelen gir uttrykk for et varsomhetskrav og innebærer at advokaten må avstå fra et oppdrag i alle tilfelle hvor det foreligger risiko for overtredelse av reglene om uavhengighet, tillit og fortrolighet. I de tilfelle hvor en advokat er i tvil ved vurderingen av de øvrige underpunkter i pkt. 3.2, bør hovedregelen i pkt. 3.2.1 erindres og anvendes. Den vil i mange tilfelle gi svar. Er advokaten i sterk tvil om det foreligger en interessekonflikt eller risiko for dette, bør tvilen løses i favør av klientens interesse ved at advokaten ikke påtar seg oppdraget.

Disiplinærorganene har gjentatte ganger uttalt at reglene om interessekonflikt i pkt. 3.2 må tolkes og praktiseres strengt og i den forbindelse vist til viktigheten av at tillitsforholdet mellom klient og advokat ikke svekkes. Som begrunnelse for en streng praktisering av reglene nevnes også publikums alminnelige tillit til advokatene, og at det ikke må skapes inntrykk av at advokatene tar interessekonfliktbestemmelsene mindre alvorlig. Se f. eks. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 585 (referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6) og U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 622 (referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.2). Gulating Lagmannsrett har i en dom LG-2007-91077 vist til bla. bestemmelsen i pkt. 3.2.1. der en oppdragsavtale ble ansett ugyldig med hjemmel i avtalelovens §33.