3)

Ordet «diskresjon» ble ved revisjonen i 2001 avløst av «fortrolighet», jfr. kommentaren til pkt. 2.3. Bestemmelsen har for øvrig stått uendret siden 1991.

Selv om pkt. 3.2.1 viser til brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene, kan bestemmelsen ikke tolkes slik at advokaten står fritt til å påta seg ethvert oppdrag hvis det ikke foreligger noe tidligere klientforhold. Interessekonflikt, som medfører at advokaten må avstå fra å påta seg oppdraget, kan foreligge selv om denne ikke relaterer seg til et tidligere etablert advokat-klientforhold. Plikt til lojalitet og fortrolighet kan gjelde også til andre enn tidligere klienter, jfr. kommentaren til pkt. 2.3.2 note 4. Et praktisk eksempel er at advokaten mottar fortrolige opplysninger av en person som søker advokatens bistand, men hvor advokaten beslutter ikke å påta seg oppdraget, jfr. avgjørelsen i U bind VI (Oslo krets 1991) s. 148 og ADA-2015-D205 (Disiplinærnemnden). I ADA-2012-21A (Hordaland og Sogn og Fjordane krets) ble en advokat ansett for å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1 da han påtok seg et oppdrag mot arvingene til en tidligere klient. Et eksempel på brudd på advokatens lojalitetsplikt er avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 24.

RG-2004-1299 motsatte påtalemyndigheten seg at to siktede i samme sak valgte forsvarere som var i partnerskap. Lagmannsretten uttalte at Regler for god advokatskikk måtte tillegges stor vekt ved vurderingen av om en oppnevning ville være utilrådelig etter straffeprosessloven § 102. Det ble deretter uttalt følgende:

”Det ligger i dette at lagmannsretten antar at en hvilken som helst teoretisk interessemotstrid ikke er tilstrekkelig til å nekte oppnevning i tråd med siktedes ønske. I så fall måtte reglene for god advokatskikk helt utelukket flere advokater knyttet til samme kontorfellesskap som forsvarere for flere tiltalte i samme sak. Slik lagmannsretten forstår reglene, inneholder de ikke et slikt absolutt forbud.”