3)

Ordet «diskresjon» ble ved revisjonen i 2001 avløst av «fortrolighet», jfr. kommentaren til punkt 2.3. Bestemmelsen har for øvrig stått uendret siden 1991.

Selv om punkt 3.2.1 viser til brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene, kan bestemmelsen ikke tolkes slik at advokaten står fritt til å påta seg ethvert oppdrag hvis det ikke foreligger noe tidligere klientforhold. Interessekonflikt, som medfører at advokaten må avstå fra å påta seg oppdraget, kan foreligge selv om denne ikke relaterer seg til et tidligere etablert advokat-klientforhold. Plikt til lojalitet og fortrolighet kan gjelde også til andre enn tidligere klienter, jfr. kommentaren til punkt. 2.3.2 note 4.

Et praktisk eksempel er at advokaten mottar fortrolige opplysninger av en person som søker advokatens bistand, men hvor advokaten beslutter ikke å påta seg oppdraget, jf. avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærutvalget for Oslo krets 1991) side 148 og ADA-2015-D205 (Disiplinærnemnden). I ADA-2012-21A (Disiplinærutvalget for Hordaland og Sogn og Fjordane krets) ble en advokat ansett for å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1 da han påtok seg et oppdrag mot arvingene til en tidligere klient. Et eksempel på brudd på advokatens lojalitetsplikt er avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnden 1981) side 24.

Retningslinjer for forsvarere har tilsvarende regler om interessemotstrid, som spesialbestemmelsene i Regler for god advokatskikk, jf. punkt 3.3.3 til 3.3.4. Her fremgår det også at advokaten skal vurdere habilitetsproblemer etter straffeprosessloven § 106.

I straffeprosessloven § 95 siste ledd heter det: «For flere siktede som har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer.» I ADA-2013-D137 (Disiplinærnemnden) uttalte nemnden at habilitetsbestemmelsene i straffeprosessloven og de advokatetiske reglene ikke utelukker hverandre, men at begge gjelder selv om resultatet av vurderingen skulle bli forskjellig. I saken kom nemnden til at det forelå brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.2.2 om dobbeltrepresentasjon, selv om retten hadde konkludert med at forsvareren ikke var inhabil i straffesaken.

Også straffeprosesslovens regler om oppnevning av offentlig forsvarer har en side til Regler for god advokatskikk. Det er flere eksempler fra rettspraksis der Regler for god advokatskikk, og særlig interessekonfliktreglene, er blitt tillagt stor vekt ved vurderingen av om en oppnevning er «utilrådelig» etter straffeprosessloven § 102 eller § 105. Se eksempler i kommentaren til punkt 3.2.2. Ytterligere eksempler på slike saker er Rt. 1991 s. 335, Rt. 2002 s. 1153, LB-2002-2883, LB-2006-131942, LF-2006-70569, LF-2005-11989, LG-2006-64391-1, LE-2001-247, LA-2007-136073 og LB-2007-19785.