3)

 Advokatforeningens Etikkutvalg avga 22. oktober 1999 en uttalelse om anvendelsen av reglene om interessekonflikter i relasjon til organisert samarbeid mellom selvstendige advokatfirmaer i forskjellige land og i Norge. Etikkutvalget fant det klart at et internasjonalt samarbeid mellom selvstendige advokatfirmaer ikke ble rammet av reglene om interessekonflikter i Regler for god advokatskikk pkt. 3.2 og uttalte videre:

«Det ville føre for langt å la reglene få anvendelse overfor slike former for samarbeid og dette er heller ikke forutsatt i gjeldende regler, jfr. punkt 3.2.5. Noen reelle grunner til å la reglene få anvendelse kan heller ikke sees å foreligge for så vidt som det innen en slik gruppe av samarbeidende advokatfirmaer normalt ikke vil foreligge noen risiko for brudd på advokatens diskresjonsplikt eller svekkelse av hans uavhengighet om advokaten påtar seg et oppdrag hvor motparten representeres av et samarbeidende advokatfirma, jfr. nedenfor. Tvert imot ville anvendelse av reglene om interessekonflikter overfor slike samarbeidsformer forutsette at de samarbeidende firmaer ga opplysninger til hverandre om klientforhold, noe som vil kunne representere brudd på reglene om taushetsplikt/diskresjonsplikt i punkt 2.3. Det ovenstående må også gjelde for samarbeid mellom norske advokatfirmaer i form av advokatringer eller andre nettverk. Det forhold at det på brevpapiret skulle være angitt at man deltar i et slikt samarbeid, kan heller ikke medføre at interessekonfliktreglene får anvendelse. Det er ovenfor forutsatt at samarbeidet ikke blir så tett og nært at det ville kunne foreligge risiko for brudd på advokatens lojalitets- og diskresjonsplikt eller uavhengighet hvis advokaten påtok seg oppdraget, jfr. punkt 3.2.1 i reglene for god advokatskikk. Slik risiko vil være tilstede hvis to eller flere advokatfirmaer beslutter å samordne sine aktiviteter i større grad. Dette vil for eksempel være tilfelle hvis et norsk og et svensk advokatfirma integrerer sin virksomhet slik at de faktisk opererer og utad fremstår som en enhet, selv om de som følge av lovgivningen i det enkelte land er organisert som to uavhengige selskaper.»

Bestemmelsen om fellesskap kommer også til anvendelse når advokatvirksomheter slår seg sammen ved fusjon eller på andre måter. Etikkutvalget 2003 (s. 31) peker på de problemer som da kan oppstå og muligheten for at interessemotsetninger kan innebære at ikke alle de tidligere advokatfirmaers klienter kan la seg bistå av det nye fellesskap.

Det vil under enhver omstendighet være opp til klienten å velge om han fortsatt ser seg tjent med å følge med inn i det nye advokatfirma. Advokatene plikter imidlertid selv å foreta en vurdering av mulige interessekonflikter, som i tilfelle hvor det nye firmaet representerer begge parter i en konflikt, må føre til at firmaet må frasi seg begge oppdrag. Denne vurderingen må også foretas i forhold til motparter som tidligere har vært klient hos et av firmaene, jfr. U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 549, ADA-2000-D85 (Disiplinærnemnden) og ADA-2002-D11 (Disiplinærnemnden).

Etikkutvalgets uttalelse av 28. oktober 2003, referert i pkt. 3.2.2 note 3 gjelder representasjon av mor og 16-årig sønn av advokater som arbeider i kontorfellesskap.