2)

Når det gjelder offentlig rettshjelp, er det for øvrig fastsatt i rettshjelploven (lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr. 35) § 2 annet ledd at «praktiserende advokat har plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand».

CCBE Code of Conduct har en tilsvarende regel i pkt. 3.7.2. Denne bestemmelsen viser imidlertid bare til vilkårene for fri rettshjelp og uttaler intet om rettshjelpforsikring.

Retningslinjer for forsvarere har en beslektet bestemmelse i pkt. 1.9. Det er her fastsatt at advokaten bl.a. skal gjøre klienten kjent med reglene om oppnevning av offentlig forsvarer og godtgjøring til slik forsvarer.

Regler for god advokatskikk pkt. 3.4 har sammenheng med og er et utslag av den generelle regel i pkt. 1.2 annet ledd om advokatens plikt til etter beste evne å ivareta sine klienters interesser, jfr. også regelen i pkt. 3.1.2 om advokatens plikt til å rådgi klienten og ivareta dennes interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Pkt. 3.4 forutsetter at advokaten har oversikt over de eksisterende rettshjelpordninger. Det er imidlertid ikke nok at advokaten kjenner til ordningene og orienterer klienten om hvilke ordninger som generelt gjelder. Advokaten må også kunne opplyse om ordningene i det enkelte tilfelle vil gi klienten rettshjelpdekning. I mange tilfelle vil advokaten ikke kunne svare på dette uten å foreta nærmere undersøkelser. Slike undersøkelser er advokaten pliktig til å foreta, f.eks. innhente og gjennomgå de vilkår som gjelder for rettshjelpforsikring i henhold til den forsikringspolise som klienten har.

Bestemmelsen i pkt. 3.4 tolkes strengt. Advokaten må selv foreta de nødvendige undersøkelser. Han kan ikke overlate dette til klienten, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 286, ADA-2005-102 (Oslo krets) , ADA-2005-49 (Aust-Agder krets mfl.) og ADA-2012-D10 (Disiplinærnemnden) Advokaten må også i rimelig grad kontrollere de opplysninger som klienten selv gir om rettshjelpdekning, jfr. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 49, og U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 349 og ADA-2015-D86.