3)

Det er ikke tilstrekkelig at advokaten opplyser at klienten har rettshjelpdekning. Det følger av opplysningsplikten etter pkt. 3.4 at advokaten også må orientere klienten om de vilkår som gjelder i henhold til vedkommende rettshjelpordning, herunder omfanget av rettshjelpdekningen. Ved prosessoppdrag er det viktig at klienten får et fullstendig bilde av de kostnader vedkommende personlig kan risikere, bl.a. ansvaret for idømte saksomkostninger til motparten, jfr. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 473 og U bind VII (Nord-Norge kretsene 1995) s. 334.

Hvis oppdraget består av forskjellige oppgaver hvor bare deler er omfattet av rettshjelpordningen, må advokaten gjøre oppmerksom på dette. Hvis advokaten unnlater dette og klienten er i den tro at alt dekkes under rettshjelpordningen, får dette konsekvenser for det salær som advokaten kan kreve, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 478.

Som utgangspunkt har advokaten ingen plikt til å informere om at eksisterende rettshjelpordninger ikke kommer til anvendelse, med mindre klienten reiser spørsmål om dette. Men har advokaten noen som helst grunn til å anta at klienten er i den tro at det foreligger rettshjelpdekning, må advokaten gjøre det klart for klienten at slik dekning ikke vil foreligge. Hvis dette ikke gjøres, vil det kunne få følger for det salær som advokaten kan kreve, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 284.

En advokat har heller ingen plikt til å påta seg oppdrag med rettshjelpdekning av noen art, jfr. pkt. 1.2 femte ledd og kan stille som vilkår overfor klienten at denne fullt ut må dekke salæret selv. Men har advokaten først påtatt seg oppdraget uten noe slikt forbehold, har han plikt til å søke om rettshjelpdekning for klienten og bistå klienten på best mulig måte slik at klienten kan få den rettshjelpdekning som vedkommende er berettiget til. Det samme gjelder hvis advokaten ikke er klar over dekningsmuligheten når han påtar seg oppdraget og først senere blir klar over dette. Han kan da ikke si fra seg oppdraget, jfr. pkt. 3.1.6, eller true med å gjøre det.

Er advokaten, selv etter nærmere undersøkelser, i tvil om vilkårene for rettshjelpdekning foreligger eller om klienten vil kunne bli innvilget fri rettshjelp i henhold til de skjønnsmessige unntaksreglene i rettshjelploven, må advokaten orientere klienten om dette og søke om rettshjelpdekning med mindre klienten ikke ønsker dette. Unnlater advokaten å gjøre dette og det er rimelig grad av sannsynlighet for at rettshjelpdekning ville bli gitt, vil det kunne få den konsekvens at advokatens salær blir redusert til det beløp som klienten ville ha vært pliktig til å betale som egenandel. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VI (Oslo krets 1993) s. 662, U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1995) s. 293, ADA-1997-D16 (Disiplinærnemnden), ADA-1997-D56 (Disiplinærnemnden) og ADA-2013-D207 (Disiplinærnemden).

Det vil likevel ofte være en forutsetning for oppdraget fra klientens side at det foreligger rettshjelpdekning. Igangsetter advokaten arbeidet med saken før spørsmålet om rettshjelpdekning er avklart og uten å ha avtalt dette med klienten, kan advokaten ikke ta seg betalt for det utførte arbeidet hvis rettshjelpdekning avslås jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 453 og U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 532.

Så lenge det er uavklart om salæret dekkes av andre har Disiplinærnemnda i sak ADA-2010-D122 akseptert at en advokat kan kreve ákonto innbetalinger av salær fra klienten, også i de tilfeller hvor det fremstår som sannsynlig at klienten vil få dekket kostnaden under fritt rettsråd.