4)

Etter rettshjelploven § 3 annet ledd kan advokaten for arbeid som betales av det offentlige, ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten. Dersom f.eks. timene i en salæroppgave etter medgått tid ikke honoreres fullt ut, kan ikke advokaten ta seg betalt av klienten for mellomlegget, jf. SRF-2017-1 pkt. 2.8. Advokaten kan således ved oppdragets begynnelse ikke ta forbehold om eller kreve noe tilleggssalær for arbeid som honoreres av det offentlige. Hvis advokaten likevel i strid med § 3 annet ledd krever tilleggssalær fra klienten, anses det som et grovt brudd på god advokatskikk og medfører regelmessig en streng reaksjon, jfr. avgjørelsene i ADA-1997-40 (Aust-Agder krets mfl.) og ADA-2000-2 (Aust-Agder krets mfl.).

Rettshjelploven § 3 annet ledd gjelder bare det arbeid som dekkes gjennom rettshjelpordningen. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at det inngås en ny avtale mellom advokat og klient om fremtidig bistand i en sak som opprinnelig ble dekket av rettshjelpsordningen. Det kan dermed avtales at klienten selv betaler for fremtidig bistand, og at det ikke søkes fri rettshjelp. Advokaten kan da også beregne sitt salær etter vanlige normer. Forutsetningen er imidlertid at advokaten uttrykkelig gjør klienten oppmerksom på at dette arbeidet ikke dekkes av rettshjelpsordningen. Dette bør også dokumenteres. Se SRF-2017-1 punkt 2.8 og avgjørelsene U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 449, ADA-1999-1A (Oppland krets mfl.) og ADA-2001-5 (Møre og Romsdal krets mfl.)

Honoreres oppdraget etter stykkprisforskriften, kan advokaten ikke ta seg betalt for de timer som overstiger stykkprisnormen, jfr. rettshjelpsloven § 3 annet ledd. Overstiger det faktiske timetallet i stykkprissaken det dobbelte av normen, plikter advokaten å søke utvidet rettsråd etter § 5 fjerde ledd i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker av 12. desember 2005 nr. 1442 (stykkprisforskriften). Det samme gjelder hvis det på et senere tidspunkt blir behov for ytterligere bistand i samme sak. Hvis søknaden ikke innvilges eller det er klart at klienten ikke lenger fyller vilkårene for fri rettshjelp, kan advokaten ta seg betalt av klienten for det antall timer som overstiger det dobbelte av grunnlaget for stykkprissatsen. Forutsetningen er imidlertid at klienten har vært innforstått med dette, jfr. avgjørelsen i ADA-1998-11 (Møre og Romsdal krets mfl.).

Dersom en klient under fri rettshjelp i tillegg ønsker bistand som ikke faller inn under rettshjelpsordningen, så er rettshjelploven § 3 annet ledd heller ikke til hinder for dette. Er oppdragene adskilte, så oppstår det i praksis ingen problemer. I enkelte saker er det en tilknytning til saken som dekkes av rettshjelpsordningen og saken som ikke dekkes av ordningen. Dette kan f.eks. gjelde mediehåndtering og annet som ikke er direkte nødvendig for å utføre det juridiske oppdraget under fri rettshjelp. For slike tilfeller må også advokaten gjøre klienten oppmerksom på at arbeidet faller utenfor ordningen, se SRF-2017-1 punkt 2.8.

Disiplinærnemnden fant i ADA-2010-D122 at innklagede advokat kunne kreve dekket av klienten 15 timer som ikke ble godkjent på grunn av advokatbytte. Timepris ble bestemt til satsen for fritt rettsråd.Ikke fremlagt oppdragsavtale som viste hva som ble avtalt med hensyn til salær som ikke blir dekket under fritt rettsråd. 

Pasientskadeloven § 11 tredje ledd bestemmer at advokaten kan ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av pasienten for den del av saken der utgiftene dekkes av NPE .  I ADA-2015-D53 ble en advokat ilagt en advarsel for blant annet brudd på bestemmelsen i pasientskadeloven § 11 tredje ledd.