5)

 I relasjon til et forsikringsselskap som har innvilget rettshjelpdekning under rettshjelpforsikringen, er det i praksis fastslått at advokater på egen hånd ikke er berettiget til å frafalle klientens egenandel. Bakgrunnen for dette er at det ellers vil kunne åpne for misbruk ved at salærregningen til selskapet settes så vidt høy at den i realiteten også dekker klientens egenandel, jfr. avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1988) s. 89, U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 413 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 328. I sistnevnte avgjørelse foretok Disiplinærnemnda følgende presisering av når frafall av egenandelen kan finne sted:

a. Frafall avtales før eller samtidig med at avregning sendes selskapet. I disse tilfellene må det åpenbart foreligge en klar plikt til å informere selskapet og søke godkjennelse av frafallet. Unnlatelse av å underrette selskapet om frafallet må betraktes som en svikaktig fortielse av opplysninger.

b. Frafall avtales/innrømmes etter at avregning er sendt selskapet. Også i disse tilfellene må det foreligge en klar plikt til å varsle selskapet og søke om selskapets uttrykkelige godkjennelse før frafall skjer.

c. Klienten nekter eller unnlater å betale. Dersom advokaten har krevet klienten for betaling og denne enten har svart at betaling ikke vil finne sted eller eventuelt ikke har svart, må advokaten være berettiget til å unnlate videre forfølgning av kravet. Dette bør imidlertid ikke få form av noen formell frafallelse overfor klienten, og også i disse tilfelle må det kreves at advokaten underretter selskapet om at egenandelen ikke er betalt.»

Det anses som et grovt brudd på god advokatskikk hvis advokaten gir feilaktige opplysninger eller ikke opptrer lojalt overfor forsikringsselskapet, jfr. ADA-2002-D8 (Disiplinærnemnden).