3)

I henhold til første punktum har klienten krav på å få vite hvorledes advokaten har beregnet sitt salær. Det forutsetter at advokaten redegjør for hvilket arbeid som er utført og omfanget av dette. I praksis skjer dette vanligvis ved en spesifikasjon av arbeidet med angivelse av medgått tid. Ofte oppgis antall timer og timesats. I mer omfattende eller sammensatte oppdrag bør oppgave over timeantallet i rimelig grad spesifiseres med henvisning til de enkelte deler av det utførte arbeid. I den grad andre momenter er tillagt vekt, jfr. nedenfor, må det også redegjøres for dette. Formålet med bestemmelsen i første punktum er å gjøre regningen kontrollerbar for klienten.

I saker hvor det er gitt fritt rettsråd, fri sakførsel og i straffesaker baseres avregningen som hovedregel på medgått antall timer og den offentlige fastsatte timesats. I noen sakstyper opereres det med stykkpris.

Bestemmelsen gir ikke hjemmel for innhenting av opplysninger fra motparts advokat. Dette er av nemnden ikke ansett å være et advokatetisk spørsmål, men et spørsmål som avgjøres av retten etter tvl. § 20-5, jfr. ADA-2010-D168 (Disiplinærnemnden).

En praktisk viktig konsekvens av regelen i første punktum er at advokatene må sørge for dokumentasjon av omfanget av arbeidet, herunder ved bruk av timelister. Hvis advokaten ikke er i stand til eller unnlater å spesifisere og dokumentere arbeidet og omfanget av dette, vil eventuell tvil om rimeligheten av salæret i en klagesak gå utover advokaten med den følge at salæret blir redusert, jfr. til illustrasjon avgjørelsene i ADA-2012-D41 (Disiplinærmnemnden) og ADA-2017-D35.

Etikkutvalget har 9. mars 2008 avgitt en uttalelse om salær i erstatningsutmålingssaker. Saken knytter seg til problemstillingen der skadelidtes advokat stiller krav om dekning av sitt salær som vilkår for aksept av forlikstilbudet og på en måte som kan være i strid med klientens interesser.