4)

 Forskrift om prisopplysning for varer og tjenester av  14.11.2012 nr 1066 (prisopplysningsforskriften) i kraft fra 01.01.13, gjelder også for advokater. Forskriftens virkeområde er begrenset til å gjelde salg av tjenester til forbruker. I henhold til  § 10 skal den næringsdrivende, opplyse om prisene for de tjenester som tilbys. Hvis det ikke er praktisk mulig å oppgi prisen på en tjeneste, skal den næringsdrivende i stedet informere om hvordan prisen for den enkelte tjeneste blir beregnet, jf § 10 fjerde ledd. Herunder skal tjenesteyteren oppgi prisen for den måleenheten som brukes som beregningsgrunnlag. Prisinformasjonen skal gis ved oppslag eller ved at prisliste er utlagt, slik at informasjonen er lett synlig for kunden. Oppdatert prisliste skal også fremgå av eventuell hjemmeside, jf § 11. Den næringsdrivende skal informere om sine betalingsbetingelser før det inngås avtale med forbruker.

Prisopplysningsforskriften § 12 bestemmer at den næringsdrivende før avtale inngås skal gi skriftlig pristilbud dersom forbrukeren ber om det. Den næringsdrivende skal gi forbrukeren spesifisert regning når tjenesten er utført, jf §13.

Konkurransetilsynet har i samarbeid med Advokatforeningen fastsatt at foreningens medlemmer skal oppfylle forskriften ved at det er tilgjengelig for klientene et skriv som gir informasjon om de timepriser som følges, samt priser på en del enkle oppdrag, som f. eks. utferdigelse av ektepakt, testament og kortvarig konsultasjon o.l., hvor det er mulig å operere med en fast sats.

For næringslivsklienter og andre klienter som ikke kan sies å være forbrukere, gjelder ikke prisopplysningsforskriften. Her har advokaten ingen plikt til på forhånd å redegjøre for timepris og hvorledes salæret vil bli beregnet. I praksis vil likevel dette som oftest skje fordi advokaten anser det som fornuftig eller klienten ber om det.

I november 2004 vedtok Advokatforeningens representantskap at foreningens medlemmer skal pålegges å gi skriftlig oppdragsbekreftelse til sine klienter med angivelse av hvordan salæret vil bli beregnet og fakturert. Foreningen har gitt en orientering om oppdragsbekreftelse og utarbeidet maler for slike bekreftelser. Pålegget trådte i kraft 1. august 2005.

Oppstår det senere tvil om oppdragets omfang eller om hva som var blitt avtalt med hensyn til beregningen av salæret, har disiplinærmyndighetene i klagesaker lagt til grunn at risikoen for dette må bæres av advokaten, slik at eventuell tvil går utover advokaten og fører til reduksjon i salæret, se til illustrasjon avgjørelsene i ADA-2000-D39 (Disiplinærnemnden)ADA-2001-D98 (Disiplinærnemnden) og ADA-2001-51 (Oppland krets mfl.). At slike situasjoner oppstår, kan advokaten forhindre ved å sørge for at det ved oppdragets begynnelse klart kommer til uttrykk skriftlig i form av en oppdragsbekreftelse eller på annen måte hva som er avtalt.

ADA-2014-D153 anførte advokaten at salæret gjaldt bistand fra to juridiske sakkyndige etter avtale med klager. Disiplinærnemnden fant at advokaten ikke hadde sannsynliggjort at klageren på forhånd kjente til og godtok denne bistanden. Advokaten kunne derfor ikke kreve beløpet dekket av klageren.

Advokatforeningen anbefaler også sine medlemmer, så snart man har grunnlag for det, å anslå en totalpris på oppdraget med forbehold om revurdering dersom arbeidet blir mer omfattende enn forutsatt. Dersom det oppstår en situasjon som gir grunn til å revurdere anslaget, må advokaten snarest informere klienten om dette, jfr. også den orienteringsplikt som advokaten har etter Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5. Det er mange eksempler på at disiplinærorganene har nedsatt salæret under henvisning til at advokaten ikke har forhåndsvarslet klienten om at prisanslaget vil sprekke, se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VII (Oslo krets 1995) s. 400, ADA-1998-19 (Østfold og Follo krets mfl.)ADA-1998-51 (Oslo krets)ADA-2003-D8 (Disiplinærnemnden) og ADA-2007-12 (Oppland krets mfl.).

Det er intet i veien for at advokaten inngår avtale om en fast pris for å utføre oppdraget. Utgangspunktet er at det mellom partene gjelder avtalefrihet. For en del enkle og oversiktlige oppdrag kan dette være naturlig, jfr. ovenfor vedrørende prisopplysningsforskriften. For andre oppdrag, hvor arbeidsomfanget er vanskelig å beregne på forhånd, vil avtaler om fast pris være mindre egnet. Etikkutvalget har i en uttalelse av 30. juni 2006 drøftet denne typen avtaler, og særlig situasjonen der forutsetningene for oppdraget endres. Se nærmere om slike avtaler Sogn s. 191.

Med mindre annet er avtalt, må advokatens normale kontorutgifter, herunder utgifter til telefon, porto og fotokopiering, anses inkludert i advokatens salær. Det er bare ekstraordinære kontorutgifter som advokaten kan kreve dekket i tillegg til salæret, f.eks. hvis saken krever omfattende kopiering av saksdokumenter eller telefonsamtaler i et omfang som gir svært høye telefonkostnader, jfr. U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 514, ADA-2002-D48 (Disiplinærnemnden)ADA-2003-D44 (Disiplinærnemnden) og ADA-2003-D96 (Disiplinærnemnden).

Prisopplysningsforskriften § 3  fastsetter at de priser som oppgis, skal inkludere merverdiavgift og offentlige avgifter. Den timepris eller pris for oppdraget som advokaten oppgir overfor forbrukere, forutsettes således å inkludere merverdiavgift. Oppstår det tvil om dette, må tvilen gå ut over advokaten som den profesjonelle part. Det samme må gjelde når advokaten gir et prisestimat. Eventuell uklarhet om prisestimatet omfatter merverdiavgift eller ikke, må gå ut over advokaten, jfr. ADA-2003-D28 (Disiplinærnemnden). Overfor næringslivsklienter vil vurderingen kunne bli en annen. I forretningslivet er det vanlig at priser oppgis eksklusive merverdiavgift, og det kan her ikke opereres med en presumsjon for at merverdiavgift er inkludert.

tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 er bestemmelsene om sakskostnader inntatt i kap. 20. Bestemmelsen om utmåling av erstatningen for sakskostnader er inntatt i tvisteloven § 20-5. Bestemmelsen angir at erstatningen ”skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta”. I bestemmelsen er de skjønnsmessige kriterier nærmere angitt. Det er dessuten inntatt bestemmelser om spesifikasjon av oppgaven og konsekvensene av at det ikke inngis pliktig kostnadsoppgave. Parten kan også kreve dekning for eget arbeid. I tvisteloven § 6-13 er det inntatt bestemmelser for sakskostnader i Forliksrådet og i tvisteloven § 10-5 i småkravsprosess.
Det er i tvisteloven § 3-8 inntatt en bestemmelse om parten og prosessfullmektigens adgang til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring.

Selv om prosessfullmektigen har påtatt seg pro bono , så kan han eller hun kreve saksomkostninger av motparten der vilkårene for å tilkjennes saksomkostninger er tilstede. Formålet med å påta seg et prosessoppdrag pro bono er å tilgodese den part man tar oppdraget for, ikke motparten, jf.Rt 2012 s. 1985, avsnitt 215. 

Advokaten kan ikke kreve et høyere beløp i salær av klienten enn det som fremgår av omkostningsoppgaven, med mindre dette skjer etter avtale med klienten eller advokaten har tatt klart forbehold om dette, jfr. U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 179, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 278, ADA-2000-108 (Oslo krets) ,ADA-2002-D15 (Disiplinærnemnden) og ADA-2011-D136(Disiplinærnemnden).

Det har vært omdiskutert i hvilken grad disiplinærmyndighetene er bundet av rettens skjønn hvis det oppgitte salær i omkostningsoppgaven er blitt redusert fordi retten ikke har ansett det fulle beløp som nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. Wilhelmsen og Woxholth, s. 90. I en avgjørelse fra 1999 inntatt i ADA-1999-D83 la Disiplinærnemnden til grunn at domstolens reduksjon av salæret i forhold til omkostningsoppgaven ikke var bindende i forholdet mellom advokaten og klienten og at nemnden følgelig på eget grunnlag kunne vurdere om salæret slik det fremgikk av omkostningsoppgaven, stod i rimelig forhold til oppdraget og det utførte arbeid, jfr. også U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 278, U bind VII (Oslo krets 1996) s. 664 og ADA-1998-45 (Oslo krets).