3)

Bestemmelsen i punkt 1.4 forutsetter at alle advokater har en grunnleggende kjennskap til menneskerettighetene. Dersom advokaten «forstår eller må forstå» at rådet vil innebære en krenkelse av noens menneskerettigheter, skal advokaten ikke gi et slikt råd. Advokatens ansvar handler i stor grad om å ha en bevissthet rundt sammenhengen som oppdraget befinner seg i. Det kan innebære å avstå fra å utarbeide strategier og planer som innebærer krenkelser av noens menneskerettigheter og å påpeke for klienten der advokaten forstår eller må forstå at det er betydelig risiko for menneskerettighetskrenkelser knyttet til oppfølgingen av et råd om gjeldende rett.

Formuleringen «forstår eller må forstå» innebærer at det etiske ansvaret avgrenses mot uavklarte tolkinger og lite opplagte menneskerettighetskrenkelser. I slike tilfeller kan det ikke være avgjørende at andre har en annen oppfatning om spørsmålet eller om et vanskelig menneskerettighetsspørsmål i ettertid får en annen løsning enn det advokaten la til grunn som sin faglige vurdering. I en del tilfeller vil det være unnskyldelig at spørsmålet ble oversett og advokatens egen, faglige vurdering av den konkrete saken vil i disse tilfellene spille en betydelig rolle i aktsomhetsvurderingen under punkt 1.4. Advokaten vil ikke kunne holdes ansvarlig på grunnlag av grensedragninger for rådgivningen som måtte bli trukket opp i ettertid av domstoler eller andre håndhevelsesinstanser. Det at et menneskerettslig spørsmål får en autorativ avklaring i ettertid i en annen retning enn det advokaten la til grunn som sin faglige vurdering da rådet ble gitt vil ikke være avgjørende for de krav som stilles til advokatens rådgivning. Avgjørende vil være at advokaten har rådgitt/veiledet klienten om at saken kan innebære krenkelse av menneskerettigheter. Dersom advokaten har vært tilstrekkelig aktsom og rådgitt klienten deretter, så er plikten etter bestemmelsen oppfylt.