3)

Det følger videre av bestemmelsen at advokaten må «unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse». Standens anseelse kan i enkelte saker bli skadet dersom advokaten identifiseres med sin klient. Det vil fra tid til annen, og særlig i straffesaker, være advokatens plikt å forsvare personer som har begått handlinger eller kommet med uttalelser, som vekker sterk motvilje, f.eks. i forbindelse med særlig provoserende forbrytelser eller annet avvik fra akseptert adferdsnorm. Under slike omstendigheter er det ekstra viktig at advokaten har en reflektert holdning til sin rolle. Ved sin opptreden skal advokaten ivareta sin klients interesser og samtidig unngå identifikasjon. 

Standens anseelse kan også bli skadet ved kritikkverdig opptreden i forbindelse med den måten advokaten utfører et oppdrag på, eller ved opptreden som ikke anses som «renhårig» eller som ellers oppfattes som sterkt kritikkverdig. Det er disse sistnevnte former for opptreden bestemmelsen tar sikte på å forhindre.

Et eksempel på slik opptreden finnes i Rt. 2011 s. 1, der to advokater ble dømt for brudd på straffeloven 1902§ 317 etter at de bisto en klient med å inndrive lån som var gitt av midler som overveiende sannsynlig var et resultat av en straffbar handling.

Et annet eksempel er ADA-2011-D120, hvor Disiplinærnemnden kom til at et fengsel hadde rettslig klageinteresse i spørsmålet om en advokat har opptrådt saklig og korrekt overfor fengselet og dets innsatte. Nemnden kom til at advokaten hadde opptrådt i strid med pkt 1.3 og pkt 5.2, blant annet fordi han hadde betalt en innsatt klient henvisningshonorar og nappet klienter fra andre advokater.

Seksuell trakassering av en person som har henvendt seg vedrørende advokatbistand, er å anse som opptreden i tilknytning til advokatvirksomhet, og i strid med kravet til saklig og korrekt opptreden, og er også en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse, se ADA-2016-215 (Oslo krets).

Kritikkverdige forhold vedrørende økonomi og behandling av klientens midler er eksempler på opptreden som lett vil bli ansett å skade standens eller yrkets anseelse, jfr. avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 180 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 410. I sistnevnte avgjørelse ble det uttalt: «Disiplinærnemnda finner det av vesentlig betydning for standens anseelse at alle forhold tilknyttet klientens midler, herunder også salæravregning, behandles korrekt og med nøyaktighet, og at det må reageres strengt mot brudd på dette».

Et annet eksempel på opptreden som kan være til skade for standens og yrkets anseelse er manglende ivaretakelse av klientens interesser ved utførelsen av oppdraget. Se til illustrasjon avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 419, hvor Disiplinærnemnda sluttet seg til disiplinærutvalget som uttalte: «Det er utvalgets oppfatning at innklagedes opptreden representerer eklatante brudd på sentrale bestemmelser i regler for god advokatskikk. Innklagede har således ikke etter beste evne ivaretatt sin klients interesser. De oppdrag hun påtok seg har ikke vært ivaretatt raskt, samvittighetsfullt og påpasselig, og hun har forsømt plikten til å holde klienten underrettet om sakens gang. Det er således utvalgets oppfatning at innklagedes opptreden er egnet til å skade standens og yrkets anseelse».I ADA-2012-D39 legger Disiplinærnemnden til grunn at motpartens advokat hadde plikt til å besvare  en henvendelse fra klageren.

Dersom den faglige kvalitet på advokatens rådgivning er så slett at disiplinærmyndigheten finner den uforsvarlig og kritikkverdig, vil dette utvilsomt være egnet til å skade standens og yrkets anseelse. Om vilkårene for slik kritikk, se kommentaren til pkt. 1.2 note 3 ovenfor. ADA-2012-D10 har Disiplinærnemnden lagt til grunn at innklagede advokats svikt i den faglige oppdatering var av en slik art at forholdet var i strid med pkt 1.3.

Ekstrem språkbruk eller annen opptreden i strid med aksepterte normer i samfunnet vil også kunne være egnet til å skade standens eller yrkets anseelse. Det er intet vilkår i pkt. 1.3 at advokatens opptreden har tilknytning til et klientforhold. Det avgjørende er om advokaten i forbindelse med sin opptreden må oppfattes «som advokat», jfr. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnden 1987) s. 387 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 86.

Ethvert forhold som blir funnet stridende mot god advokatskikk av disiplinærmyndighetene, kan sies å være skadelig for standens og yrkets anseelse. Det er imidlertid ikke vanlig eller nødvendig eksplisitt å nevne dette i enhver sak. Det kan av praksis synes som om dette reserveres for de mer graverende tilfelle.