U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 113

Domstolen hadde reagert på uttalelser i prosesskrift med irettesettelse til advokaten. Disiplinærnemnda var enig med domstolen i at uttalelsene var unødvendige og uten opplysningsverdi for retten, men advokaten ble likevel ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Nemnda uttalte i den forbindelse: «En advokat er i en prosess profesjonelt talerør for sin klient, og det må være relativt rommelige grenser for hva en advokat kan fremføre i ytringsfrihetens navn, selv om ytringene kan bli oppfattet krenkende for motparten. Det påligger retten å sørge for at skriftlige og muntlige uttalelser under rettergangen holdes innenfor visse grenser, og Advokatforeningens disiplinærorganer bør være tilbakeholdende med å øve justis utover rettens reaksjoner i slike tilfeller.»