U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 174

Avgjørelsen refererer seg til advokatens omtale av motparten som «paranoid». Det var klaget over at advokaten, kort tid før hovedforhandling, hadde frasagt seg oppdraget. Ifølge advokaten hadde dette sin grunn i klagerens egenrådighet og mangel på vilje til å følge advokatens råd. Nemnda uttalte at det ikke var i strid med god advokatskikk når advokaten i tilsvaret til klagen ga uttrykk for at klageren på ham virket paranoid. Uttrykket var åpenbart nyttet for å karakterisere de holdninger som klageren la for dagen og som etter advokatens mening måtte føre til at han frasa seg saken. Nemnda påpekte at uttalelsen fremsto som advokatens subjektive syn, uten å være forankret i noen medisinsk vurdering. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6.)