1)

Bestemmelsen fastslår at formålet med Reglene for god advokatskikk er å sikre at advokaten, i sitt virke, etterlever de grunnleggende etiske prinsippene i et sivilisert rettssamfunn.

Som påpekt av Halvorsen (s. 188) var de første spor av etiske regler for Advokatforeningens medlemmer å finne ved foreningens stiftelse i 1908, hvor det i formålsparagrafen i stiftelsesdokumentene bl.a. fremgikk at foreningen skulle «søke de sedvanemessige regler for advokatvirksomheten fremmet i et korrekt spor», jfr. pkt. 1.3 i dagens regler, hvor det er fastsatt at en advokat «må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse». Advokatforeningen fikk de første skrevne Regler om god advokatskikk i 1946, men foreningen hadde i mange år før dette håndhevet justis på grunnlag av hva som var ansett som god advokatskikk. Frem til 1967, da reglene undergikk en omfattende revisjon, bar de betegnelsen «Regler for god advokatskikk og kollegialt forhold». Tilføyelsen om «kollegialt forhold» ble sløyfet i 1967 som unødvendig, selv om reglene hadde og fortsatt har bestemmelser som gjelder forholdet mellom advokater, jfr. reglenes kapittel 5.

Reglene har senere gjennomgått en rekke revisjoner. Særlig viktig er revisjonen i juni 1991 da reglene langt på vei ble harmonisert med de regler som Den europeiske advokatorganisasjonen (CCBE) vedtok i 1988 og som 18 europeiske land, blant dem Norge, har tiltrådt. CCBE-reglene (CCBE Code of Conduct) gjelder for advokatvirksomhet over landegrensene («cross border practice»). Det ble ansett som en vesentlig fordel at våre nasjonale regler var så like som mulig CCBE-reglene. Regelsettene er imidlertid ikke identiske, og det er på enkelte punkter vesentlige avvik.

Også etter 1991 har Regler for god advokatskikk vært gjenstand for revisjoner, senest ved representantskapsmøtets vedtak 8. juni 2001. Revisjonen i 2001 var foranlediget av de endringer i CCBE Code of Conduct som ble vedtatt av CCBE i 1998.

Regler for god advokatskikk var tidligere internregler for Advokatforeningens medlemmer. Som følge av at domstollovens kapittel 11 ble endret ved lovendring av 1. september 1995, ble Regler for god advokatskikk ved kgl. resolusjon av 20. november 1996 inntatt som kapitel 12 i advokatforskriften. Lovendringen og advokatforskriften trådte i kraft 1. januar 1997, og Regler for god advokatskikk er etter dette gjeldende for alle advokater uavhengig av om advokaten er medlem av Advokatforeningen eller ikke. Til tross for at regelverket gjelder som forskrift er det først og fremst Disiplinærmyndighetene som skal håndheve reglene, ikke de alminnelige domstoler, jf. Rt. 2000 s. 1948. De alminnelige domstoler kan kun i begrenset grad prøve Disiplinærmyndighetenes vedtak. Samtidig vil Regler for god advokatskikk være et viktig tolkningsmoment når de alminnelige domstoler skal ta stilling til andre spørsmål enn direkte brudd på regelverket, jf. Rt. 2001 s. 465.

Det følger av domstolloven § 224 annet ledd at Advokatforeningen kan beslutte endringer i Regler for god advokatskikk. Disse endringene kan stadfestes eller forkastes av Kongen (Justisdepartementet). Stadfestes endringene, blir de innarbeidet i kapittel 12 i advokatforskriften. Justisdepartementet har tolket § 224 annet ledd slik at departementet ikke på eget initiativ kan gjøre endringer i Regler for god advokatskikk. Alle endringer i reglene som er blitt vedtatt av Advokatforeningen etter 1997, er blitt stadfestet av Justisdepartementet og innarbeidet i advokatforskriften.

Til tross for de mange endringer reglene har gjennomgått, foreligger det bare i meget begrenset utstrekning forarbeider som man kan basere forståelsen og tolkningen på. Sikkert er det imidlertid at de skrevne regler ikke er uttømmende.
Skal man oppnå det formål som må innfortolkes i pkt. 1.1, må de skrevne regler suppleres med uskrevne normer, som i likhet med andre normer for akseptabel menneskelig opptreden er gjenstand for endringer og tilpasning til det samfunn som til enhver tid omgir oss.

Bernhardt uttaler på s. 250:

«Det er sagt at en advokat etisk sett kommer langt med alminnelig folkeskikk og sunt skjønn. Noe sant er det i det, men det er nok alminnelig akseptert at både klientene, den enkelte advokat og advokatstanden som sådan er tjent med noe mer konkrete retningslinjer for de veivalg som må tas. Det er derfor en trygghet både for klientene og for advokatene selv, at vi har skrevne regler og ikke minst en håndhevelse av de etiske regler som fungerer som rettesnor».

Selv om det i formålsbestemmelsen uttrykkelig er påpekt at brudd på de etiske regler er grunnlag for disiplinære følger, er det viktig å peke på at advokatens opptreden kan være å anse som uetisk uten at det dermed kvalifiserer for disiplinære forføyninger. Det bør imidlertid holdes en god margin når det gjelder de etiske regler, slik som det gjøres når det gjelder normer for menneskelig adferd. Opptreden i grenseland bør unngås. I Perugiadeklarasjonen om prinsippene i fellesmarkedslandenes advokatorganisasjoners Regler for god advokatskikk, vedtatt i 1977, het det i avsnitt I om karakteren av reglene (i dansk oversettelse):

«Regler om god advokatskikk har ikke som eneste mål at fastlægge de forpligtelser, hvis manglende efterlevelse medfører disciplinære foranstaltninger. Anvendelsen af disciplinære foranstaltninger er kun en sidste løsning, der kan betragtes som udtryk for manglende overholdelse af de disciplinære regler.

Advokatsammenslutningenes regler har til formål at sikre, ved frivillig accept, advokatens gode udførelse af et hverv, der er anerkendt af ethvert civiliseret samfund som nødvendigt. Enhver advokatsammenslutnings specielle regler er knyttet til dens egne traditioner. De er tilpasset sammenslutningen og arbejdsområdet i det bestemte land, så vel som den administrative og judicielle retspleje, samt den nationale lovgivning.»