2)

Reglene for god advokatskikk gjelder i ethvert tilfelle hvor det utøves advokatvirksomhet. Noen klar definisjon av uttrykket finnes ikke i regelverket. Spørsmålet om det er utøvd advokatvirksomhet kan bli satt på spissen i klagesaker for Disiplinærnemnden der problemstillingen vil være om det konkrete saksforholdet klagen gjelder, faller inn under disiplinærordningen. I en avgjørelse i ADA-2003-D92 har Disiplinærnemnden uttalt: ”En forutsetning for at Disiplinærnemnden kan ta saken til behandling og derved vurdere om det foreligger rettslig klageinteresse, jfr. Advokatforskriftens § 5-3, er at saken gjelder utøvelse av advokatvirksomhet. Begrepet advokatvirksomhet er imidlertid også benyttet i andre regelverk enn Reglene for god advokatskikk, og vil derfor kunne komme på spissen i andre typer saker. Som eksempel kan det nevnes at en advokat har taushetsplikt om forhold som vedkommende blir kjent med i forbindelse med utøvelse av advokatvirksomhet, både etter Regler om god advokatskikk og etter andre regler om taushetsplikt. Advokatens taushetsplikt aktualiseres blant annet i forbindelse med bevisfremleggelse, hvor det kan oppstå spørsmål om dokumenter utarbeidet av advokaten er unntatt fra bevisfremleggelsesplikten, jf. blant annet Rt. 2000 s. 2167 og Rt. 2014 s. 773. Begrepet advokatvirksomhet antas langt på vei å ha det samme innhold i Regler for god advokatskikk som i andre regelverk, uten at det kan trekkes ubetingede paralleller.

Utgangspunktet er at uttrykket advokatvirksomhet refererer seg til advokaten som individuell utøver av sitt yrke i kraft av sin advokatbevilling. Det avgjørende vil med andre ord være om vedkommende opptrer i egenskap av å være advokat. Momenter i denne vurderingen vil blant annet være om det brukes eget brevpapir, og om oppdraget innebærer at advokaten skal gi yrkesmessig eller juridisk veiledning. I Rt. 2014 s. 773, som gjaldt advokatens taushetsplikt, var spørsmålet om en advokat som utfører granskningsarbeid, opptrer i egenskap av å være advokat. Det ble i avgjørelsen lagt stor vekt på skillet mellom oppdrag hvor advokaten gir juridisk veiledning, og oppdrag hvor advokaten kun klarlegger et bestemt faktum. Avgjørelsen omtales nærmere i punkt 2.3 om fortrolighets – og taushetsplikt. 

Advokatens opptreden som privatperson faller utenfor hva som rammes av de advokatetiske regler. Avgjørelsen i ADA-2007-D122 gjelder en advokats opptreden i forbindelse med privat boligkjøp, der advokaten ble ansett for å opptre som privatperson og ikke som advokat, selv om han i noen tilfeller hadde glemt å fjerne sin profesjonelle signatur fra e-poster. I ADA-2001-D21 er det lagt til grunn at en advokat som opptrådte for seg selv og sin kone i en inndrivelsesprosess, ved sin handlemåte (blant annet ved bruk av forretningsbrevpapir) ga inntrykk av at han opptrådte som advokat.

Praksis det er vist til nedenfor har eksempler på hvordan advokatens utøvelse av styreverv er vurdert.

Advokatvirksomhet er mangfoldig i den forstand at advokatene utøver sitt yrke ofte innenfor spesielle områder og i forskjellige organisasjonsformer alt fra enkeltmannsvirksomhet til større fellesskap med både eiere og ansatte advokater. Det er også bedrifter som har ansatte advokater, og det er advokater ansatt i det offentlige. Organiseringen av virksomheten har i utgangspunktet ingen betydning for om det utøves advokatvirksomhet. Det avgjørende er om advokaten utfører et arbeid som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet, jf. blant annet Rt. 2014 s. 773. 

I ansettelsesforhold som advokat med bevilling, utøves det som hovedregel advokatvirksomhet. Den ansatte advokat må utad tilkjennegi at det utøves advokatvirksomhet, og at den ikke er frittstående, jfr. domstolloven § 233. Om advokaten har forskjellige oppgaver, kan det bli et spørsmål om hvilke som er å betrakte som advokatvirksomhet. Det er ikke adgang til å opptre utad som saksbehandler i noen sammenhenger og som advokat i andre. 

Etikkutvalget er oppmerksomme på at mangfoldet i organisering og arbeidsoppgaver kan skape særlige utfordringer. Det er derfor på enkelte områder utarbeidet praktiske retningslinjer og huskelister. Etikkutvalget avgir også prinsippielle uttalelser knyttet til enkelte tema etter henvendelser fra advokater eller foreningens organer. Det er i denne kommentaren referert til noen av disse.

Etikkutvalget har det syn at det vil være prinsipielt uheldig om det skal utarbeides egne retningslinjer innenfor advokatenes forskjellige arbeidsområder. Utvalget mener at de gjeldende regler er godt dekkende for de forskjellige typer advokatvirksomhet. Det vises i denne forbindelse til Etikkutvalgets uttalelser nr.23 av 14. august 2007 om bistandsadvokater og nr. 24 av 31.juli 2007 om bobestyrere.