30. Henvisningshonorar

Etikkutvalgets uttalelse av 22.mars 2012 omhandlet spørsmål i tilknytning til tilbud om advokatbistand til publikum via en nettportal. Etikkutvalget vurderte hvordan dette forholdt seg til bestemmelsen i Regler for god advokatskikk pkt. 5.2. Utvalget uttalte seg også om dette var i henhold til Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1.

Nettstedets formidlingsportal er bygget opp slik at advokaten som leverandør selv velger hvilket geografisk område advokaten ønsker å motta forespørsler fra potensielle klienter. Advokaten betaler mellom 110-130 kr per forespørsel han mottar.  Advokaten betaler bare for de forespørsler han faktisk mottar. Kunder som henvender seg til nettstedets portal for advokattjenester får en liste over advokater de kan velge mellom innenfor det aktuelle rettsområdet. Av disse kan de velge maks tre advokater som henvendelsen sendes til. De tre som får forespørselen betaler til nettportalen. Forespørslene knyttes opp mot forskjellige rettsområder så som arv, familierett, skatt, fast eiendom og så videre.

Nettportalen har knyttet til seg ca. 40 advokater som hver får 100-200 tilbud i måneden. Kundene vektlegger hvor raskt de får svar, prisen og dokumentasjonen for tilbudet. Den prisen advokatene betaler omfatter portalens kostnader for å drifte tjenesten, herunder markedsføring mot både tjenesteytere og tjenestemottakere. I tillegg kommer beregnet fortjeneste. Dersom advokatene er misfornøyd med tjenesten, kan de melde seg av på dagen.

Etikkutvalget har tidligere avgitt uttalelser omkring tilsvarende spørsmål med utgangspunkt i Regler for god advokatskikk pkt. 5.2, som har følgende ordlyd:

5.2 Henvisningshonorar
En advokat skal verken av advokater eller andre kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en klient. Advokaten skal heller ikke betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist  en klient til seg.

De tidligere uttalelser har sammenheng med den utvikling som har vært i forbindelse med annonsering og kommunikasjon via internett og hvordan advokater i vår tid driver sin virksomhet og skaffer seg klienter. De uttalelsene som er avgitt gjelder forskjellige forhold. Det er i denne aktuelle henvendelsen påpekt at det til tross for flere uttalelser, synes å herske uklarhet i forhold til forståelsen av bestemmelsen i Reglen for god advokatskikk pkt. 5.2. På bakgrunn av dette og denne utviklingen, anså Etikkutvalget det nødvendig å avgi en uttalelse.

Etikkutvalgets uttalelse nr.5, Internettadvokaten, gjaldt et nettsted drevet av flere advokater som tilbød advokattjenester.  Samarbeidet ble ikke ansett å stride med Regler for god advokatskikk pkt. 5.2 eller mot Regel for god advokatskikk pkt. 3.2 om interessekonflikter. Det vederlag deltakerne skulle betale var en tilknytningsavgift, dekning av markedsføringskostnader og en fast driftsdel, samt en varierende driftsdel basert på den enkelte advokats nytte av tjenesten ut fra salærinntekter som følge av tjenesten.

Etikkutvalgets uttalelse nr.6, Internettadvokaten- tilleggsuttalelse, gjaldt samme nettsted som i uttalelse nr.5. Der ble det lagt til grunn at ordningen heller ikke stred med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1. Dette fordi advokat- klientforholdet først anses etablert når oppdraget er gitt ved den direkte kontakt mellom partene.

Etikkutvalgets uttalelse nr.11 gjelder et advokatsamarbeid mellom advokatfirmaer, der man ønsket å oppmuntre til overføring av saker mellom de samarbeidende advokater, ved å innføre økonomisk godtgjørelse for overføring i form av andel salær eller fast godtgjørelse. Etikkutvalget kom til at dette var i strid mot Regler for god advokatskikk pkt.5.2. Dette fordi saker eller klienter ikke skulle være “salgsvare”. Sentralt var også hensynet til at klienten fritt skal kunne velge advokat. Dessuten ble det vist til hensynet til uavhengighet i forhold til den henvisende advokat, som får en egeninteresse i det økonomiske, med risiko for at det ikke blir henvist til den som best kan i vareta klientens interesser.

Etikkutvalgets uttalelse nr.26 dreier seg om en nettportal der advokater betaler for en anledning til å inngi tilbud til mulige klienter med behov for juridisk bistand. Disse kan fritt velge advokat, og nettportalen gir ingen anbefaling om advokatvalget. Ordningen sammenlignes med å betale for annonseplass. Etikkutvalget har ansett den ordningen å ligge innenfor regelverket. I den uttalelsen har utvalget antatt at det kan finnes ulike former for formidlingstjenester, og vist til at det vil være usikkert om formidlingen er i strid med reglene om vederlaget skal betales dersom advokaten har fått et oppdrag. Det blir da en betaling ut over adgangen til å gi et tilbud. Det ble også lagt til grunn at ordningen heller ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk pkt.3.1.1, da advokat-klientforholdet først anses etablert når oppdraget er gitt ved direkte kontakt mellom partene.

Etikkutvalgets uttalelse nr.28 gjelder en nettportal som advokater kan knytte seg til og som fremstår utad som en advokatsammenslutning. Utvalgets uttalelse gjaldt kun forholdet til Regler for god advokatskikk pkt 5.2. Utvalget har her særlig vist til uttalelsene nr.5 og 26. I denne saken har utvalget igjen vist til de sentrale hensyn bak bestemmelsen, nemlig det frie advokatvalg og uavhengighet. I dette tilfellet skulle kostnadene til dekning av nettportalens drift og faktiske kostnader beregnes ut fra en andel av fakturert og faktisk innfordret honorar fra klientene advokaten betjener via nettportalen. Utvalgets flertall pekte på at ordningen for publikum fremsto som en ordinær henvendelse til et advokatkontor og at betalingen baserer seg på hva det koster å delta i fellesskapet. Ett medlem i utvalget mente ordningen var i strid med pkt. 5.2 fordi den i praksis innebærer at det betales vederlag for å få henvist klienter til seg og at det skal betales en andel av honoraret.

Etikkutvalget fant at den ordning gjeldende nettportalen har etablert ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk pkt. 5.2. Ordningen ivaretar hensynet til klientens muligheter for fritt å kunne velge advokat. Godtgjørelsen advokatene betaler, ligger innenfor det som kan betegnes som en ordinær kostnad som skal dekke nettportalens driftskostnader. Situasjonen ligger nær opp til vanlig annonsering. Betalingen er fast og forhåndsavtalt. Den har ikke sammenheng med om advokaten får oppdraget eller ikke. Følgelig er det slik at når den aktuelle advokaten får oppdraget av klienten, så er det ikke basert på hensyn eller anbefalinger ut over de klienten selv har vektlagt.

Etikkutvalget ser det slik at denne ordningen er til gunst for det rettssøkende publikum. Publikum får gratis oppdragstilbud fra advokater som presenterer seg selv og sine tjenester, og tilbyr sin pris for tjenesten. Publikum har ingen forpliktelse til å akseptere noe tilbud. Klienten velger selv advokaten. Følgelig er det slik at ordningen heller ikke strider mot bestemmelsen i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1.

Etikkutvalget antar at en slik ordning åpner mulighetene for at det rettssøkende publikum kan skaffe seg rimelig, rask og effektiv advokathjelp i et samfunn der etterspørselen etter rettshjelpstjenester er økende.