5. Internettadvokaten

Etikkutvalgets uttalelse av 25. november 1999 omhandlet spørsmål i tilknytning til tilbud om advokatbistand til publikum via Internett. Etikkutvalget vurderte om tilbudet var i samsvar med Regler for god advokatskikk.

Tilbudet om advokatbistand via internett gikk ut på at flere advokater var tilknyttet rettshjelpstilbudet, og at sakene ble fordelt mellom disse av den som administrerte de aktuelle nettsidene, advokat x. De advokater som var tilknyttet tjenesten, var listet opp på web-sidene med angivelse av saksområder. Publikum som ønsket bistand, måtte fylle ut et skjema som ble sendt til advokat x, og denne formidlet kontakten videre til en av advokatene på listen innen vedkommende saksfelt. Det var avtalt mellom advokatene at fordelingen skulle skje etter tur, med mindre en av advokatene hadde meldt fra at vedkommende ikke hadde kapasitet.

Etikkutvalget behandlet først spørsmålet om reglene om interessekonflikt fikk anvendelse på forholdet mellom de deltakende advokater. Etikkutvalget fant det klart at det samarbeid som de deltakende advokater var forutsatt å skulle ha, ikke ville medføre at bestemmelsene om interessekonflikt i Regler for god advokatskikk punkt 3.2 kom til anvendelse på forholdet mellom de deltakende advokater.

Etikkutvalget behandlet deretter spørsmålet om hvorledes formidlingen av advokattjenestene forholdt seg til Regler for god advokatskikk punkt 5.2, som omhandler henvisningshonorar. Ut fra opplegget skulle de deltakende advokater betale et vederlag til advokat x, som besto av 1) tilknytningsavgift, 2) et fast månedlig beløp til dekning av markedsføringskostnader og 3) et månedlig beløp til dekning av administrasjon og drift som besto av en fast del og en varierende del avhengig av den nytte vedkommende advokat hadde hatt av tjenesten (tilsvarende en prosentandel av den salærinntekt advokaten hadde hatt som følge av tjenesten). Etikkutvalget uttalte at ettersom sakene ble fordelt etter en fast turordning, og publikum var kjent med hvilke advokater som deltok i ordningen, kunne det ikke se at ordningen ville rammes av punkt 5.2. I den forbindelse la Etikkutvalget vesentlig vekt på de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsene i punkt 5.2, og uttalte at de ikke ville gjøre seg gjeldende i dette tilfellet.