20. Fastpris for advokatoppdrag

Etikkutvalgets uttalelse av 30. juni 2006 gjaldt for det første spørsmålet om det er noen begrensninger i adgangen til å avtale fastpris for et oppdrag og om det kan avtales fastpris for deler av et oppdrag selv om oppdraget for øvrig avregnes på vanlig måte. Uttalelsen gjaldt for det andre om det er adgang til å fastholde en avtale om fastpris selv om arbeidet som utføres, skulle vise seg å få et mindre omfang en forutsatt.

Utvalget uttalte om det første spørsmålet at utgangspunktet her som ellers er partenes avtalefrihet. Det er ingen begrensninger i adgangen til å avtale fastpris for oppdraget. Selv om fastpris som regel er mest egnet for mindre oppdrag med klart avgrenset arbeidsomfang, er det intet i veien for å avtale fastpris også for mer omfattende og sammensatte oppdrag. I praksis er det en tendens til at fastpris avtales i økende grad også når det gjelder mer omfattende oppdrag. Det blir da særlig viktig at man er nøye med å beskrive det innhold oppdraget skal ha. Det er selvfølgelig heller intet i veien for å avtale fastpris for deler av et oppdrag, selv om oppdraget for øvrig faktureres med utgangspunkt i medgått tid.

Om det andre spørsmålet uttalte utvalget at dersom oppdraget får et annet innhold enn det partene har avtalt, er det klart at avtalen om fastpris ikke kan fastholdes. Partene har for eksempel avtalt at advokaten skal ha en bestemt sum for å gjennomføre en hovedforhandling i første instans, men så blir saken forlikt under saksforberedelsen. Det følger da allerede av avtalerettslige prinsipper at den avtale fastpris ikke kan opprettholdes. Hvis klienten endrer oppdragets innhold ved å bestemme at saken skal avsluttes med forlik i stedet for å bli prosedert for retten, er det i samsvar med vanlig kontraktspraksis at den avtalte pris justeres slik at det blir i samsvar med det utførte arbeid. Tilsvarende kan klienten heller ikke fastholde den avtalte fastpris hvis oppdragets innhold endres av klienten, slik at den blir mer omfattende enn opprinnelig avtalt.

I tillegg til alminnelig avtalerettslige prinsipper må advokatens salærkrav vurderes på bakgrunn av bestemmelsen i pkt. 3.3.1 i RGA, hvor det er fastsatt at salæret "skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten". Ved denne rimelighetsvurderingen må det kunne tas hensyn til at det er inngått avtale om fastpris, med andre ord at det skal være et visst slingringsmonn. Advokaten har ved avtalen påtatt seg en risiko ved å ikke få betalt hvis arbeidet blir mer omfattende enn han hadde forutsatt. Til gjengjeld må det være advokatens gevinst hvis advokaten lykkes i å redusere tidsforbruket på grunn av godt og effektivt advokatarbeid. Blir tidsforbruket redusert på grunn av andre forhold og er reduksjonen vesentlig, vil det kunne stille seg annerledes. Det avtalte salær vil da lett fremstå som urimelig i forhold til det utførte arbeid.