19. Klientavtaler ved forsikringsdekning

Etikkutvalgets uttalelse av 30. juni 2006 gjaldt for det første spørsmålet om det er adgang til å avtale med klienten en betinget timepris for det tilfellet at klienten ikke skulle få dekket sine advokatutgifter av forsikringsselskapet. Videre gjaldt uttalelsen spørsmålet om en tredjepart kan kreve innsyn i oppdragsavtalen mellom klient og advokat.

 

1. Avtale om betinget timepris

Spørsmålet som reises i henvendelsen til Etikkutvalget gjelder dekning av skadelidtes advokatutgifter som ledd i erstatningsoppgjør overfor skadevolders forsikringsselskap. Spørsmålet er om det kan avtales med klienten en timepris som ligger lavere enn den som benyttes i salæroppgaven overfor forsikringsselskapet for det tilfellet at forsikringsselskapet bare er villig til å dekke en del av kostnadene til juridisk bistand.

Utvalget uttalte at det neppe er tvilsomt at advokaten må kunne frafalle helt eller delvis krav på salær overfor klienten, hvis forsikringsselskapet skulle avslå å dekke deler av advokatens regning. Dette må gjelde også ved rettshjelpsforsikring selv om advokaten her ikke kan frafalle kravet på egenandel uten forsikringsselskapets samtykke.

Et annet spørsmål er om advokaten på forhånd kan avtale med klienten at kravet på salær frafalles i den grad forsikringsselskapet skulle avslå å dekke salærkravet eller at det for den del som ikke dekkes, skal faktureres etter en lavere timesats enn den som benyttes overfor forsikringsselskapet. I prinsippet må det selvfølgelig være anledning til å inngå en slik avtale.

Spørsmålet er om avtalen kan holde skjult overfor forsikringsselskapet ved fremsettelsen av kravet på erstatning.

Det er klart at en advokat ikke skal medvirke til at det gis uriktige opplysninger overfor forsikringsselskapet. Det er sitt faktiske økonomiske tap skadelidte kan kreve erstattet av forsikringsselskapet. Advokaten kan ikke mot bedre vitende gi eller medvirke til at det gis opplysninger som medfører at forsikringsselskapet utbetaler erstatning til dekning av kostnader som ikke er reelle for klienten. Dette gjelder også kostnader til juridisk bistand. Advokaten kan ikke presentere en regning overfor forsikringsselskapet som klientens utgifter til juridisk bistand når dette reelt sett ikke er tilfelle.

En annen sak er at advokaten kan presentere det fulle krav for forsikringsselskapet hvis det samtidig opplyses at kravet i sin helhet ikke vil bli fastholdt overfor klienten hvis forsikringsselskapet ikke finner at kravet er erstatningsberettiget. Hvorledes forsikringsselskapet vil forholde seg til en slik opplysning, vil kunne bero på hvilken begrunnelse advokaten har for helt eller delvis å ettergi kravet overfor klienten. Ordninger hvor det opereres med en ulik timepris for det samme arbeid, en høy sats for det som dekkes av forsikringsselskapet og en lav sats for det klienten selv skal betale, vil nok uansett bli møtt med skepsis fra selskapets side. Det vil lett kunne oppleves som om de timer som dekkes av forsikringsselskapet, blir overpriset. Dessuten vil man kunne få mistanke om at salæret som forsikringsselskapet skal dekke, settes høyere enn normalt for å kompensere for at det benyttes en lavere sats overfor klienten.

Når det gjelder rettshjelpsforsikring, vil den faktiske situasjonen være annerledes. Her vil det regelmessig i forbindelse med meldingen til forsikringsselskapet ved oppstart av oppdraget bli klargjort om kostnadene gjelder en sak som faller inn under forsikringens dekningsomfang.

Egenandelen kan som nevnt advokaten ikke frafalle uten forsikringsselskapet samtykke, verken på forhånd eller etter at oppdraget er gjennomført. Derimot kan det ikke være noe i veien for at advokaten frafaller sitt krav på salær i den grad arbeidet får et omfang som går utover det maksimumsbeløp som dekkes gjennom rettshjelpsforsikringen. Dette kan for eksempel gjøres ved at det inngås avtale med klienten om at salær ikke skal avkreves utover det som dekkes av rettshjelpsforsikringen, bortsett fra egenandelen.

 

2. Innsyn i oppdragsavtalen

Oppdragsbekreftelsen forutsettes å dekke det som blir avtalt med klienten før oppdraget påbegynnes. Hvis oppdragsbekreftelsen ikke er fullstendig, vil dette først og fremst være advokatens risiko. Dreier det seg om et forhold som er til fordel for klienten og som er utelatt i oppdragsbekreftelsen, vil nok mange klienter reagere på dette.

Utgangspunktet må være at verken forsikringsselskapet eller andre kan kreve oppdragsbekreftelsen fremlagt da det er et internt dokument mellom advokat og klient. Inneholder oppdragsbekreftelsen opplysninger som må anses å være omfattet av advokatens lovbestemte taushetsplikt, for eksempel henvisninger til forhold som klienten har betrodd advokaten, kan oppdragsbekreftelsen selvfølgelig ikke utleveres til forsikringsselskapet uten klientens samtykke. For øvrig vil oppdragsbekreftelsen inneholde opplysninger som vil være omfattet av advokatens fortrolighetsplikt, jf. kommentarutgaven til RGA s. 52 flg. Selv om fortrolighetsplikten ikke er like absolutt som taushetsplikten, bør advokaten sørge for å innhente uttrykkelig samtykke fra klienten før oppdragsbekreftelsen sendes forsikringsselskapet.

I den grad det ikke gjelder opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt, må det ofte innfortolkes i situasjonen et samtykke fra klienten til at nødvendige opplysninger gis til forsikringsselskapet for at dette skal kunne ta stilling til kravet om dekning av utgifter til juridisk bistand. Normalt må slike opplysninger kunne gis skriftlig av advokaten uten at oppdragsbekreftelsen fremlegges.

Hvis forsikringsselskapet likevel krever dokumentasjon gjennom fremleggelse av oppdragsbekreftelsen, har man selvfølgelig ingen plikt til å imøtekomme denne anmodningen selv om oppdragsbekreftelsen ikke inneholder opplysninger som er omfattet av taushetsplikten. Advokaten bør som sagt heller ikke utlevere oppdragsbekreftelsen uten klientens samtykke. Det kan imidlertid få konsekvenser for forsikringsselskapets behandling av kravet på dekning av rettshjelpsutgifter at oppdragsbekreftelsen holdes tilbake, og det kan derfor være tilrådelig at selskapets anmodning etterkommes. I den grad oppdragsbekreftelsen måtte ha opplysninger av taushetsbelagt eller fortrolig karakter, så kan disse evt. utelates ved overstrykning eller på annen måte.