11. Økonomisk godtgjørelse ved overføring/henvisning av klient innen en advokatkjede/ et advokatsamarbeid

Etikkutvalgets uttalelse av den 10. mai 2002 gjaldt en henvendelse om økonomisk godtgjørelse ved overføring av saker og klienter i en samarbeidende kjede av advokatfirmaer. Spørsmålet som ble reist var om en slik økonomisk godtgjørelse ville være i strid med § 5-2 i Regler for god advokatskikk, RGA.

I den konkrete saken kom Etikkutvalget til at et slikt henvisningshonorar ikke er forenlig med § 5-2 i RGA. Etikkutvalget uttalte i den forbindelse at selv om det i dette tilfellet dreide seg om henvisning av saker mellom advokatkontorer som samarbeider i en kjede, så vil ikke det medføre at spørsmålet kommer i en annen stilling enn ellers.

Ved vurderingen av problemstilingen tok Etikkutvalget utgangspunkt i bestemmelsens begrunnelse, og uttalte at saker og klienter ikke skal være noen "salgsvare". Etikkutvalget uttalte at det er klienten selv som fritt skal bestemme hvilken advokat han/hun vil benytte. Videre viste Etikkutvalget til at en advokat skal rådgi sin klient på en best mulig måte uavhengig og upåvirket av andre hensyn eller interesser.  I den forbindelse uttalte Etikkutvalget at dersom en advokat har en økonomisk interesse i å anbefale eller henvise saken til en annen bestemt advokat har advokaten ikke lenger den frie og uavhengige stilling som en advokat forutsettes å ha. Advokaten har da en personlig og økonomisk interesse, slik at det kan reises spørsmål om advokaten overfor sin klient ikke anbefaler en advokat som best vil kunne ivareta klientens interesser. Det er med bakgrunn i disse hensynene at Etikkutvalget kom til at økonomisk godtgjørelse ved overføring eller henvisning av saker mellom samarbeidende advokatkontorer er i strid med § 5-2 i RGA.

I tillegg uttalte Etikkutvalget at det ikke er i strid med § 5-2 i RGA at den advokat som henviser saken krever godtgjørelse for det arbeid han/hun har utført, da dette vil være et vederlag for allerede utført arbeid og ikke et henvisningshonorar. Etikkutvalget uttalte at et slikt vederlag kan faktureres klienten direkte eller kreves overfor den advokat som overtar saken, forutsatt at den nye advokaten i neste omgang belaster klienten for beløpet. Videre uttalte Etikkutvalget at denne godtgjørelsen må bestemmes i det konkrete tilfellet, slik at det ikke kan fastsettes som en andel av salæret eller et fast standardbeløp.