Nettportal for advokater, uttalelse av 2. desember 2010

Nettportalen drives av et aksjeselskap, og tar sikte på å bistå forbrukere og næringsdrivende med høyt spesialisert bistand innen bestemte rettsområder. Selskapet ønsker å tilknytte seg advokater som skal representeres på nettsiden. Advokater som blir en del av nettportalen inngår en avtale med selskapet om at vedkommende har rett og plikt til å opptre som advokat på nettstedet.

Spørsmålet etikkutvalget tok stilling til var om selskapet kan kreve betaling av advokatene som er tilknyttet selskapets nettportal. Utvalget har tidligere uttalt seg om samme problematikk.

Vederlaget er ment å dekke nettportalens løpende kostnader til all utadrettet faglig, markedsføringsmessig og annen virksomhet, kostnadene ved etableringen og vedlikehold av nettportalen, samt godtgjørelse for adgangen til å opptre under nettportalens varemerke. I tillegg betaler advokaten for løpende tilgang til en rekke elektroniske tjenester fra selskapet, som vil være til nytte i det løpende arbeidet for klienten.

Potensielle klienter som mener å ha en sak, kan gå inn på nettsiden. Vedkommende kan registrere sin sak gjennom en kryptert tjeneste, og siden logge seg inn og se en vurdering av saken, og for øvrig ha en korrespondanse med nettportalens advokat via en kryptert plattform. Klienten kan selv velge hvilken av advokatene som skal vurdere saken, og advokaten bestemmer selv om han eller hun vil påta seg oppdraget. Det blir inngått en oppdragsavtale mellom advokat og klient. Deretter får klienten en vurdering av saken. Denne innledende tjenesten er gratis for klienten. Dersom klienten ønsker å gå videre med saken, står klienten fritt til å velge advokat. Benyttes en av nettportalens advokater, blir det inngått en ny oppdragsavtale.

Etikkutvalget vurderte bare nettportalen opp mot Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Hensynene bak bestemmelsen i punkt 5.2 er å regulere publikums adgang til fritt advokatvalg, samt å ivareta advokatens uavhengighet. Utvalget uttalte at det lett kan oppstå risiko for tvil om advokatens uavhengighet og hvilke interesser vedkommende ivaretar når henvisning av oppdrag blir gjenstand for omsetning. Utvalget presiserte at andre advokatetiske problemstillinger som kan tenkes å springe ut av dette saksforholdet og den organisasjonsform som er beskrevet ovenfor ikke er vurdert.

Utvalget fant at nettportalen oppfyller bestemmelsens grunnleggende hensyn. Nettportalen skaper et advokatfelleskap som fremstår med en felles markedsføring utad. For rettshjelpssøkere blir det dermed ingen vesentlig forskjell fra å oppsøke et ordinært advokatfirma. Utvalget uttalte også at det er en fordel for klienten at den innledende vurderingen av saken er kostnadsfri. Regler for god advokatskikk blir videre overholdt ved at klienten fritt kan velge advokat fra nettsiden, og det blir inngått en oppdragsavtale. Det er også en fordel at klienter kan få bistand over internett, slik at de kan få rettshjelp uavhengig av bosted.

Siden advokatene må betale for å delta i fellesskapet ligger det en fortjeneste i selskapets virksomhet. Utvalgets flertall mente likevel at ordningen fremstår som mer enn bare ren formidling av advokattjenester. Siden portalen ikke henviser klienter direkte, blir spørsmålet om hvordan vederlaget beregnes uten betydning.

Mindretallet, representert av ett medlem, mente imidlertid at nettportalen er i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Dette fordi nettportalen i praksis innebærer at advokaten betaler vederlag for å få henvist klienter til seg fra nettportalen. Det ble også uttalt at dette må ses i lys av at det skal betales en andel av honoraret fra klientene som er kommet til advokaten fra nettsiden.