Statsbudsjettet 2017: Burde skryte – ikke kutte

Økningen til fri rettshjelp i Anders Anundsens tid har hjulpet mange flere voldsutsatte barn enn tidligere justisministere har klart. Det bør han skryte av. I stedet nedprioriteres rettshjelpsordningen i dagens forslag til statsbudsjett.

Fri rettshjelp er et treffsikkert velferdsgode. En ny rapport som regjeringen selv har bestilt dokumenterer dette godt. Antallet familievoldssaker har økt med 547 prosent fra 2006 til 2014.

Det viser at politikernes vedtak om å prioritere disse sakene har virket og at akkurat de barna og familiene som de ønsker å nå får hjelp. Dette ønsker regjeringen i sitt statsbudsjett å kutte i.

- De burde heller skryte av seg selv, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

- Fri rettshjelp virker nøyaktig slik den er ment. Den når de svakest stilte og derfor er det et av våre viktigste velferdsgoder, sier Merete Smith.

Rapporten som regjeringen har bestilt dokumenterer dette på område etter område. 78 prosent av veksten i fri rettshjelp kan forklares med økt saksmengde – altså at flere blir prioritert i rettssystemet.

Antallet saker har vokst, fordi politikerne har ønsket at politi- og påtalemyndighet skal prioritere områdene høyere. Det gjelder familievold, barnevern, våpen- og vinningssaker, menneskesmugling, narkotikasaker. På alle disse områdene har også utgiftene til fri rettshjelp vokst.

- Det viser at politikernes prioriteringer har hatt effekt, sier Smith

Likhet for loven forutsetter fri rettshjelp. I takt med at folk har fått stadig flere rettigheter har det også blitt tydeligere at stadig flere ikke kan hevde sin rett fordi de ikke har råd og ikke får fri rettshjelp. De som får fri rettshjelp må ofte ta til takke med en langt mindre erfaren advokat enn det motparten har.

Årsaken er at salæret til advokater som tar saker innen fri rettshjelp har sakket akterut sammenlignet med lønnsveksten ellers i samfunnet de siste 15-20 årene. Forslaget om å justere salærsatsen med 25 kroner til 1020 kroner i budsjettet for 2017, innebærer at denne utviklingen fortsetter.

Salær er advokatenes næringsinntekt – ikke lønn. Tall fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2016 viser at 40 prosent av advokatenes utgifter går til å dekke lønns- og personalkostnader, mens 30 prosent går til å dekke utgifter til kontorlokaler.

- Resultatet av at salærsatsen justeres med betydelig mindre enn veksten i utgiftene den skal gå til å dekke kan bli at stadig flere advokater velger bort å jobbe med fri rettshjelp, og at disse sakene først og fremst vil bli ført av nyutdannede advokatfullmektiger. Samtidig vet vi at staten – som ofte er motparten i disse sakene – betaler sine advokater langt mer enn hva salærsatsen utgjør. Taperne på denne utviklingen er de svakeste i samfunnet, som er avhengige av rettshjelpsordningen for å få rett når de har rett, sier generalsekretær Merete Smith.

Samtlige opposisjonspartier – unntatt KrF – stemte under forrige budsjettbehandling for Ap og Sps forslag om at regjeringen må fremme et forslag om at advokater skal ha rett til årlige forhandlinger om salærsatsen. I dag fastsettes den ensidig av justisministeren.

- KrF er et parti med stor omsorg for de svakeste blant oss. Fri rettshjelp treffer akkurat disse enkeltmenneskene som trenger samfunnets støtte og vi håper derfor KrF vil lytte til oss og resten av opposisjonen og vedta dette forslaget i år. Samtidig håper vi på en helt annen holdning hos politikerne til rettshjelp generelt når de nå har fått dokumentert hvor treffsikker den er gjennom rapporten som regjeringen har bestilt.

Lenke til rapporten

Leder i Dagbladet 6. oktober 2016 "Skryt mer, Anundsen"