Stortinget stemte nei til strengere straffer

Tirsdag 13. juni stemte Stortinget nei til regjeringens forslag om å øke strafferammen for gjerningspersoner som har begått flere grove lovbrudd. Saken ble fremmet av regjeringen i mai og har blitt hastebehandlet i Stortinget.

Forslaget fra regjeringen fikk kun støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre og ble dermed ikke vedtatt.

Strafferabatt
I debatten på Stortinget ble det i flere omganger nevnt at regjeringen ønsket å bli kvitt «strafferabatter» - forstått på den måte, at dersom en gjerningspersonen har begått flere grove forbrytelser vil det for ofrene oppleves som om straffen for den andre krenkelsen, er mindre enn straffen for den første krenkelsen, da straffen aldri kommer over dagens nåværende grense på 21 år. Kristelig folkepartis representant Kjell Ingolf Ropstad mener at begrepet er misvisende.

- Justisministeren gav i debatten om heving av strafferammen til 26 år, inntrykk av at straffesystemet vårt medfører at domfelte i konkurrenstilfeller får strafferabatt. Dette er misvisende. Norsk rett bygger på straffskjerpelsesprinsippet som betyr at straffen fastsettes under ett, og ikke etter kumulasjonsprinsippet slik en strafferabatt forutsetter, sier Ropstad

Ulf Leirstein fra Fremskrittspartiet mener derimot at begrepsbruken gjør det lettere for lekfolk å forholde seg til hva som diskuteres politisk.   

- "Strafferabatt" er ikke ment å være et juridisk begrep, men en beskrivelse av et domsresultat. Det er viktig å benytte begreper som gjør at også ikke-jurister får en forståelse for strafferetten. Få lekfolk forholder seg til begreper som "konkursens". Jeg tror også jurister forstår at det kan oppfattes som strafferabatt når straffen for flere forhold ikke utmåles fullt ut, men bakes inn i en felles dom. Fremskrittspartiet er ikke mot dette prinsippet, men ønsker en moderat straffeøkning for personer som gjentatte ganger begår grov voldskriminalitet.

Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Dietrichson påpeker at begrepsbruken er til dels villedende, og mener at regjeringspartiene bør være forsiktige med slik retorikk.  

- Det er selvsagt viktig at befolkningen forstår Stortingets vedtak, men å bruke slike begreper her er mest egnet til å villede. Strafferabatt er noe en tiltalt kan få for eksempel ved en uforbeholden tilståelse. Det som skjer når gjerningspersoner straffes for å ha begått flere straffbare handlinger, er at straffen skjerpes – å si at de da får rabatt, blir feil. 

Debatten fra Stortinget kan du se via lenken under

Økte oppreisningskrav vedtatt

Saken inneholdt også et forslag om å øke oppreisningskrav mot den den enkelte ansvarlige ved skade eller krenkelse begått av flere i fellesskap. Dette vil særlig være aktuelt ved grove integritetskrenkelser. Formålet med forslaget er fra regjeringen side å motvirke at gjerningspersoner blir ansvarlig for et lavere oppreisningsbeløp ved å handle sammen med andre. Denne delen av forslaget ble vedtatt, noe Advokatforeningen har vært positiv til gjennom hele prosessen.

Lenke til debatten

Følg saken på Stortinget her