Bistandsadvokatutvalget på studietur i Finland

Bistandsadvokatutvalget på tur i Helsinki

Utvalget ønsket å se på den finske ordningen for å studere hvordan straffeprosessen fungerte i vårt naboland – både trepartsprosessen i straffesaker, men også fornærmedes rettigheter generelt.

Mye av informasjonen utvalget fikk på turen er ikke tilgjengelig på nettet på norsk, svensk eller engelsk – turen ga derfor en unik innsikt i det finske systemet. Konklusjonen er at utvalget foretrekker den norske ordningen, men gjerne med den utvidelse at fornærmede skal kunne få uttale seg om sitt syn på anken. Slik utvalget ser det, er det ingen god løsning at fornærmede skal anke saken helt på egen hånd, nærmest som en privat straffesak. Utvalget synes derimot at den finske offeromsorgen var et eksempel til etterfølgelse.

Omvisning i tingretten

Den første dagen fikk utvalget en omvisning i tingretten i Helsinki. Her fikk utvalget en guidet tur, informasjon om saksomfanget og antallet anker, samt en generell innføring i finsk strafferettspleie. Utvalget møtte også en representant for den finske advokatforeningen. Dette la et godt grunnlag for det videre opplegget på turen.

Møte med støttegruppe for ofre

Utvalget besøkte organisasjonen RIKU (Victim Support Finland), som er en riksdekkende tjeneste for ofre for kriminelle handlinger, såkalt offeromsorg. Utvalget fant dette tilbudet svært inspirerende. Tilbudet ble opprettet som en følge av EU-direktivet 2012/29, men utvalget var enige om at også Norge bør vurdere noe lignende på eget initiativ.

RIKU har i overkant av 60 ansatte og flere enn 400 frivillige, herunder 30 advokater. RIKU gir praktisk informasjon og personlig støtte, blant annet organiserer de hjelpetelefoner, «face-to-face»-støtte, online chat, en nettside med informasjon på ulike språk, og ikke minst en støtteperson til fornærmede gjennom hele saken. RIKU kan også henvise fornærmede til et mer spesialisert støttetilbud, dersom det er nødvendig. I 2016 mottok over 3600 personer «face-to-face» støtte. Det er flest kvinner som benytter seg av tilbudet, og de fleste sakene gjelder familievold eller seksuelt misbruk.

Utvalget fikk også en innføring i finsk straffeprosess, herunder hvordan trepartsprosessen virker i praksis. Av særlig interesse er at fornærmede har selvstendig ankerett i straffesaker. Ankeretten er likevel ikke så reell som den først ser ut til. Dersom påtalemyndigheten beslutter ikke å anke, kan fornærmede selv anker saken. I slike tilfeller møter imidlertid ikke påtalemyndigheten i ankeomgangen og ved tap risikerer fornærmede å måtte dekke motpartens sakskostnader.

Vanskelig å anke i Finland

Utvalget merket seg at prosessreglene i Finland generelt gjør det ganske vanskelig å anke, ikke bare for fornærmede, men også for tiltalte i straffesaker. Utvalget reagerte på at antallet ankesaker var betydelig lavere enn i Norge, anslagsvis ankes kun 900 av 8000 saker i året fra Helsinki tingrett. Basert på disse tallene mente utvalget at det kan diskuteres om rettssikkerheten er nedprioritert til fordel for effektivitet i domstolsbehandlingen.

Utvalget hadde også møte med politiet og påtalemyndigheten den siste dagen. I dette møtet var det særlig fokus på hvordan seksuallovbrudd blir etterforsket og behandlet. Det var særlig interessant at politiet kun bruker to-tre måneder i snitt på å etterforske en sak der det er mistanke om voldtekt (dersom etterforskningen ikke må vente på DNA-resultat). Dette er vesentlig raskere enn i Norge. Det var også interessant at politiet selv kan avslutte saker dersom de mener at det ikke foreligger noe straffbart forhold, uten å konferere med påtalemyndigheten. Politiet kan imidlertid ikke avslutte saker ut fra bevisvurdering, det må påtalemyndigheten ta stilling til.