Fra tanke til handling - Kvinneutvalgets inspirasjonsdebatt

Advokatforeningens kvinneutvalg arrangerte årets første inspirasjonsdebatt torsdag 18. januar. Denne gangen var Advokatfirmaet Wiersholm vertskap.

Kveldens innleder var Marit Berger Røsland, tidligere EØS- og EU-minister. Røsland har lang fartstid som både politiker og advokat, og har blant annet jobbet som advokat i Wiersholm. Før hun ble utnevnt til minister i oktober 2017, var hun statssekretær for Erna Solberg, Sylvi Listhaug og Børge Brende.

Røsland påpekte at vi ser tydelig i samfunnet at kvinner også vil og kan ta lederansvarDet er også viktig å erkjenne at det å få barn endrer livet til både kvinner og menn, og det er viktig med en forventningsavklaring både i arbeidslivet og i privatlivet, slik at alle har mulighet til å følge karrieremål, uten å ofre familielivet.

For å skape rom for flere kvinnelige partnere i advokatbransjen mener Røsland det krever langsiktig satsning fra både firmaene og kvinnene. Kanskje må firmaene ha mer fokus på de kvinnelige talentene i årene fremover for å snu trenden, i sammenheng med dette bør firmaene se på sin profil og kultur og sørge for at dette sammenfaller med det moderne livet der det nå er mer fokus på balanse mellom karriere og familie. Kvinnene selv må vise mer selvitilitt og ambisjoner, og ikke involvere hele arbeidsplassen i tidsklemma. Både firmaene og kvinnene som er mødre (og mennene som er fedre), må være fleksible. En godt planlagt arbeidsdag kan ofte legges opp slik at det er mulig å følge opp både klienter og familien.

Etter innledningen ble det åpnet for debatt. Som paneldeltagere stilte Ingvild Vartdal (Adviso Advokatfirma AS), Lisa Karlsen (Pareto Securities AS), Audun Moen (DNB Bank ASA), Knut Brundtland (ABG Sundal Collier ASA) og Camilla K. Lunne (Advokatfirmaet Schjødt AS). Kveldens ordstyrere var Kristine Hasle Øverby og Christel Søreide, begge partnere i Wiersholm.

Debatten ble åpnet med spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å endre dagens situasjon?

Audun Moen påpekte at han som innkjøper av juridiske tjenester kan legge vekt på å inngå avtaler med advokatfirmaer som har fokus på å ha jevn kjønnsbalanse på alle nivåer. Han mente at det først og fremst var et spørsmål om kompetanse. Når majoriteten av det juridiske talentet er kvinner og de er i minoritet på senior- og partnernivå i advokatfirmaene, tyder det på at selskapene ikke klarer å beholde det juridiske talentet og sakker ut kompetansemessig. Knut Brundtland fulgte opp med å påpeke at innkjøpsmakt er et viktig virkemiddel. Samtidig må det erkjennes at det har skjedd en utvikling i arbeidslivet de siste ti-årene. Men for å komme helt i mål må det også legges vekt på en endring i rolleforståelsen f.eks. hvem av foreldrene som forventes å gjøre hvor mye når det kommer til barneoppdragelse. Det må være rom for å akseptere at mor og far er sidestilt, at det ikke fremheves som uvanlig at en kvinne kan være mor og samtidig gjøre karriere, at hun vet at far følger opp barna når hun ikke er der og vice versa.

Tiltak for å endre kjønnsbalansen er at partnerskapet må kommunisere det som et klart mål for selskapet og satsningsområde. Videre at det er viktig å satse på og identifisere kvinnelige talenter å bygge opp disse over tid.

Det ble også stilt spørsmål ved advokatfirmaene sin forretningsmodell, er det ikke på tide å foreta en fornying av profilvalg? Er det ikke på tide å slutte å legge vekt på hvor mange timer som brukes og heller sette en verdi på tjenesten som leveres – på sluttproduktet klienten får, uavhengig av antall timer, men sette verdi på kvaliteten av arbeidet?

Dette vil gi verdi til arbeid som ikke er «fakturerbart», slik som klientutvikling og klientsatsning, Knut Brundtland mener kvinner er spesielt gode på disse områdene.

Det er viktigere å bli målt på «preformance» enn på antall timer som brukes. Fra salen ble det stilt spørsmål om pengefokuset er for stort i advokatbransjen, særlig blant forretningsadvokatfirmaene. Drives kvinner av noe annet enn penger? En ser jo at kvinner er villige til å ta seg viktige roller med stort samfunnsengasjement, er det rett og slett for lite kommunisert at en kan realisere seg selv gjennom spennende oppgaver også som advokat?

Camilla Lunne, som selv er partner i advokatfirmaet Schjødt, kan bekrefte at det er både spennende og utfordrende å gjøre karriere som advokat. Hun har selv barn og er gift med en advokat, men har aldri opplevd det som en ulempe å være kvinne. Men mangelen på forbilder gjør at kvinner ikke ser at det som mulig å gjennomføre advokatkarriere, og når mange nok tviler på om en kan klare å gjøre karriere og forteller at det ikke går an å kombinere karriere og familie, blir det lett en selvoppfyllende profeti.

I salen satt både advokatfullmektiger, advokater, senior advokater, partnere. Blant dem var Else Bugge Fougner som hadde gjort seg noen refleksjoner rundt debatten så langt. Hun sammenlignet en advokat i foreldrepermisjon med av advokat som står mange måneder i retten i samme sak. Begge opplever å komme tilbake til kontoret uten oppdatert kontakt med klienter. Firmaene må forstå at de må hjelpe til, den som har vært borte fra kontoret blir ikke dårligere advokat av å ha foreldrepermisjon. Hun mente at det er holdningene som må endres. Partnermodellen er god for pengeboken til firmaene, men kan være dårlig for livet til de ansatte.

Panelet ble utfordret til å komme med konkrete tiltak som alle kan bidra til å sette ut i livet:

  • Få frem de positive sidene ved å være partner. En får oppleve mye spennende, en får realisert egne ambisjoner og mulighet til å påvirke både firma og klienters firma.
  • Partnere må bli flinkere til også å ta med kvinnelige talenter ut i møter – ikke let etter en kopi av seg selv som ung. Vær litt «coach» for et talent.
  • Dra kvinnene ut at juniorposisjoner til seniorposisjoner.
  • Firmaene må sørge for at den som har vært ute i permisjon får fortsette på det nivået de var, ikke be om at de arbeider seg opp på nytt. Må få på plass bedre systemer for å følge opp før, under og etter permisjon – snakk sammen, avklar forventinger, slik at den som er i permisjon føler seg trygg på at det er noe å komme tilbake til.