Årstalen 2018 – regjeringen struper økonomien til den tredje statsmakt

Torsdag 15. oktober ble Advokatforeningens årstale holdt for 15. gang. Leder Jens Johan Hjort talte om behovet for å satse på rettsstaten i en tid hvor den opplever press i mange land, også blant våre nære allierte. Med hovedfokus på verdien av god tvisteløsning oppfordret han politikerne til å doble bevilgningene til domstolen, og ga flere konkrete råd om hvordan domstolene kan settes i stand til å møte nåtidens og fremtidens behov.

Jens Johan Hjort sa i talen at han mistenker at mange politikere ikke helt ser verdien av et velfungerende rettsvesen, og begrunnet dette med at «den handler gjerne om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer. For hvordan oppdager man verdien av en bro som en inkompetent entreprenør ikke kan bestikke seg til å bygge – og som derfor ikke kollapser noen år senere? Hvordan regner man på verdien av alle de feilkonstruerte, brannfarlige eller giftige produktene som aldri blir lagd eller solgt, fordi potensielle produsenter og selgere vet at de vil bli stanset og dømt? Etter hvilken målestokk vurderer vi betydningen av personkrenkelser og menneskerettighetsbrudd som aldri finner sted, fordi rettsstaten virker oppdragende på de fleste av oss – og straffeforfølger resten? Et velfungerende rettsvesen gjør at ulykker ikke oppstår, ukulturer ikke utvikles og krenkelser ikke utføres. Det kan ikke måles, og er vanskelig å oppdage, fordi det ikke skjer. Dette er rettsvesenets største verdi for samfunnet. Jeg tror også dets største utfordring – i budsjettbehandlingen.»

Hjort påpekte at domstolenes post i statsbudsjettet er på 2,6 milliarder, hvilket er under 2 promille av utgiftene. «Det er ganske stusselig for en statsmakt», uttale han. Han etterlyste politisk investeringsvilje og kreativitet i møte med de krav samfunnet stiller, og de muligheter som blant annet ny teknologi gir, og trakk en sammenligning med helsevesenet: «Digitalisering og ny teknologi skaper store muligheter for nye produkter, tjenester og løsninger i helsesektoren. Politikerne møter denne muligheten på en visjonær og offensiv måte – og oppretter Direktoratet for E-helse. Elektronisk kjernejournal er bare én av løsningene som kommer herfra – med store gevinster for både helsevesenet og pasientene. Her har politikerne vist god ledelse, og gjort de investeringer som kreves for å høste gevinster av ny teknologi. En slik offensiv og visjonær politisk tenkning er nettopp hva også rettsvesenet behøver, for også her står vi overfor en situasjon der ny teknologi kan skape nye muligheter. Jeg ber ikke om et direktorat for e-dømming. Men domstolen må gis nødvendige ressurser til å lede utviklingen av nye teknologiske løsninger, i tett samarbeid med private aktører. På sikt vil dette avlaste domstolen – og gjøre viktige rettigheter og tvisteløsning tilgjengelig for flere.»

Jens Johan Hjort oppsummerte talen med å gi tre konkrete råd til politikerne:

  • Vi må gjøre rettsstaten til et nasjonalt satsingsområde. Domstolenes budsjett bør dobles til minst fem milliarder kroner.
  • Vi må sikre at tvisten gjennomføres i den størrelse som passer saken best. Dersom kulturendringen som tvisteloven skulle skape ikke snart melder seg, må vi se på hvordan tvisteløsningen skal tilbys i «small», «medium» og «large».
  • Vi må etablere mekling som vanlig tvisteløsningsmetode. Her må det økonomiske incentiver til og advokater må brukes i rettsmekling.

Les Jens Johan Hjorts kronikk "Vern rettsstaten, styrk domstolen" i anledning talen i Aftenposten i dag

Les hele talen her