Sivile saker for retten - Oppdatert

Det er satt inn ekstraordinære tiltak for å bekjempe spredning av koronaviruset. Med hjemmel i smittevernloven er det fastsatt bestemmelser om karantene for personer for personer med særlig risiko for å være smittet. Advokat Christian Reusch, leder av lovutvalget for sivilprosess og voldgift har utarbeidet og oppdatert denne veilederen for noen forhold som advokater særlig bør være oppmerksom på.

Domstolene er ikke stengt. Utgangspunktet er derfor at berammede saker avvikles som planlagt inntil det blir gitt beskjed om noe annet. Det har vært sterkt redusert drift, foreløpig i perioden 13. mars til 26. mars. De fleste hovedforhandlinger i perioden er utsatt og vil bli omberammet. Se oppdatert informasjon på domstol.no. 

Det er den enkelte domstol som avgjør om en sak skal utsettes eller omberammes. Justismyndighetene og domstoladministrasjonen ønsker imidlertid at saker i størst mulig utstrekning skal avvikles som normalt. Lov og orden er ansett som en kritisk samfunnsfunksjon, som så langt som mulig skal opprettholdes.

Tvisteloven § 16-16 (1) angir at saker stanses fra det tidspunkt (a) domstolens virksomhet avbrytes av krigstilstand eller av andre grunner. Det er ikke situasjonen nå.

Advokatenes arbeidshverdag vil bli endret. Helsemyndighetene har generelt oppfordret til bruk av hjemmekontor, redusert bruk av offentlige transport og begrense fysiske møter.

Koronaloven (midlertid lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv) trådte i kraft 27. mars 2020. Med hjemmel i denne loven er det samme dag gitt midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren (FOR-2020-03-27-459, Forenklingsforskriften). Forskriften gjelder for domstolene og så lang den passer for forliksrådene.

For avvikling av sivile saker er forskriften § 2 viktig. Den gir retten adgang til å beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter når det er nødvendig og ubetenkelig. Rettens beslutning om fjernmøte kan ikke påankes. For sivile saker innebærer det at hovedforhandling kan besluttes avholdt som fjernmøte, uten at det krever samtykke fra begge parter. Andre praktisk viktige sakstyper som nå kan avvikles med fjernmøte er saker om arrest og midlertidig forføyning.

Nedenfor påpekes noen forhold advokater særlig bør være oppmerksom på.

Søksmålsfrister, foreldelsesfrister og krav til stevning

Søksmålsfrister er ikke avbrutt. Søksmålsfristen avbrytes heller ikke ved om advokaten er pålagt karantene. Tvistelovens regler om oppfriskning ved oversittelse av frister gjelder ikke for søksmålsfrister. Dette innebærer at stevning (i noen tilfeller forliksklage) på vanlig måte må tas ut innen fristen utløper. For noen søksmålsfrister i særlovgivning gir imidlertid loven selv en mulighet for oppfriskning. Se for eksempel skatteforvaltningsloven § 15-4.

Tilsvarende gjelder for foreldelsesfrist. Partene kan imidlertid inngå avtale om å suspendere inntreden av foreldelse.

Smitteverntiltak kan lede til at det er vanskeligere å forberede en stevning, for eksempel fordi møter med part og vitner ikke lar seg gjennomføre på vanlig måte. Tvistelovens krav til stevning bør likevel være mulig å overholde. De obligatoriske kravene til stevning fremgår av § 9-2 (2). Her er det kanskje mest fremstillingen av den faktiske begrunnelsen for kravet (bokstav c) og bevis (bokstav e) som kan tenkes å bli noe vanskeligere enn normalt å dekke. Tvisteloven § 9-2 (3) utdyper hvilke krav som stilles til disse elementene i stevningen. Det heter "Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken.

Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn." En normal stevning inneholder ofte langt mer om de faktiske forholdene i saken og rettslig argumentasjon enn det loven krever. Se nærmere Schei m.fl. Tvisteloven kommentarutgave, note 4 og 5 til § 9-2.

Den faktiske fremstillingen i stevningen og bevistilbudene kan suppleres i den etterfølgende saksforberedelsen. Dersom advokaten anser stevningen som noe ufullstendig når den inngis, er det naturlig å skrive i stevningen at den vil suppleres senere. Det samme gjelder hvis advokaten måtte være usikker på om opplysningene i stevningen er fullt ut korrekte fordi nødvendige møter med parten eller andre for å avklare faktiske forhold, ikke har latt seg gjennomføre.

Innsending av stevning kan skje gjennom Aktørportalen til alle tingretter.

Tilsvar

Fristen for tilsvar vil løpe som vanlig. Tvisteloven § 9-3 stiller meget beskjedne krav til hva et tilsvar inneholde. Av annet ledd fremgår at "(i) tilsvaret skal saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken." Det er altså tilstrekkelig for å overholde tilsvarsfristen og dermed avskjære fraværsdom mot saksøkte, at det inngis et tilsvar der det fremgår at saksøkte er uenig i saksøkerens krav.

Etter § 9-3 (3) bør tilsvaret gi opplysninger om bl.a. (b) den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden, og (c) de bevis som vil bli ført. Om advokaten blir forhindret fra å innarbeide dette i tilsvaret, bør det fremgå av tilsvaret at slik ytterligere redegjørelse vil bli sendt inn til retten så snart som mulig og (hvis mulig) gjerne antyde mer konkret om det vil la seg gjøre innen noen dager eller noen uker.

Det er mulig å søke om oppfriskning for fristen for å inngi tilsvar, jf. tvisteloven § 16-7 bokstav b. Foreligger gyldig fravær har saksøkte krav på oppfriskning på de vilkår som fremgår av § 16-12 første ledd. Reglene om gyldig fravær er gitt i § 13-4. Hovedvilkåret er at det er "umulig eller uforholdsmessig byrdefullt". Det vil i alminnelighet ikke være gyldig fravær at advokaten er pålagt å ha hjemmekontor eller er i hjemmekarantene dersom advokaten er arbeidsdyktig. Det må da i alminnelighet legges til grunn at tilsvar kan inngis via Aktørportalen.

Rettsmøter og reise til rettsmøter

Rettsmøter som gjennomføres som fjernmøter (som gjelder de aller fleste planmøter og andre forberedende rettsmøter) vil ikke påvirkes av de iverksatte smitteverntiltakene. Det må legges til grunn at en advokat ikke er forhindret fra å delta selv om advokaten skulle være pålagt karantene.

I en foreliggende situasjon er det spesiell grunn til å vurdere bruk av fjernmøter i noe større utstrekning enn det som hittil har vært vanlig. I småkravssaker er det generell adgang til å avholde rettsmøte for sluttbehandling av saken som fjernmøte, jf. tvisteloven § 10-3 (2). For hovedforhandling krever det samtykke fra alle parter å benytte fjernmøte, jf. § 13-1 (3) bokstav b. Videomøte vil ofte gi en bedre og mer forsvarlig behandling enn et telefonmøte. Det vil variere i hvilken grad domstolene har teknisk mulighet for å tilby gjennomføring av rettsmøte som fjernmøte. Hva som er forsvarlig saksbehandling vil også måtte vurderes fra sak til sak. Loven åpner også for skriftlig behandling som et alternativ til muntlig behandling, jf. §§ 9-9 (2) og 10-3 (1) i tingretten. Også det kan det være grunn til å vurdere.

Forenklingsforskriften vil nå åpne for at alle typer rettsmøter kan avholdes som fjernmøte såfremt det er nødvendig og ubetenkelig, jf. forskriften § 2. Smitteverntiltak vil lett lede til at det første vilkåret om at det er nødvendig er oppfylt. For å sikre at saker avholdes og rettsvesenet ikke stopper opp, er det viktig at så vel advokater som dommere ikke legger opp til en for streng praktisering av hva som er ubetenkelig. 

En advokat som er pålagt karantene etter de regler helsemyndighetene har fastsatt, har ikke lov til å møte i retten. Det vil dermed foreligge gyldig fravær, jf. tvisteloven § 13-4. Det samme gjelder for parten. Det kan gi krav på at saken omberammes, jf. 16-2. Men hvis advokaten er arbeidsdyktig og retten har besluttet at rettsmøtet holdes som fjernmøte, vil det ikke foreligge en hindring som utgjør gyldig fravær om advokaten kan delta fra sin karantene.

Hvis det ikke er tale om pålagt karantene, må utgangspunktet være at det ikke foreligger gyldig fravær til tradisjonelle, fysiske rettsmøter. Så lenge det ikke er innført forbud mot for eksempel flyreiser eller annen offentlig transport, må advokaten derfor være forpliktet til å stille opp. 

Parter og vitner i utlandet vil kunne møte problemer med å reise til Norge (eller hjem igjen etter å ha vært i Norge). I en viss grad vil det kunne avhjelpes gjennom fjernavhør. Fjernavhør bør ikke foretas om forklaringen kan være særlig viktig, eller hvor andre forhold gjør det betenkelig, jf. § 21-10 (1) annet punktum. Et eksempel på at andre forhold gjør det betenkelig kan være at fjernavhør i særlig grad får betydning for parts- eller vitneforklaringer fra den ene av sidene i saken. Hensynet til equality of arms og til forsvarlig behandling (jf. EMK artikkel 6 og tvisteloven § 1-1) kan da tilsi at saken må omberammes. Etter forenklingsforskriften § 2 første ledd, kan retten beslutte fjernavhør når det er nødvendig og ubetenkelig. Det kan innebære en viss utvidelse av adgangen til bruk av fjernavhør, men fortsatt må det altså være ubetenkelig at avhøret gjennomføres som fjernavhør i stedet for direkte avhør for den dømmende rett.

Anke og anketilsvar

Ankefristen er lovbestemt til én måned i tvisteloven § 29-5 første ledd. Fristen løper fra dommen eller kjennelsen er gjort tilgjengelig for advokaten i Aktørportalen og advokaten har fått varsel om dette, jf. ELSAM-forskriften § 10 (Om varsel er et vilkår for friststart er noe usikkert etter HR-2018-2429-U).

Det kan gis oppfriskning for oversittelse av ankefristen.

Tvistelovens krav til ankeerklæringen er felles for anker mot dommer og kjennelser. Særlig for anker mot kjennelser er kravet skjerpet sammenlignet med det som gjaldt etter den gamle tvistemålsloven. Særlig er det grunn til å peke på tvisteloven § 29-9 (3) bokstav f og g, som fastslår at ankeerklæringen må angi de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes, og den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil. Det er ikke i samsvar med lovens krav kun å angi at tingrettens dom påankes og at ankende part "vil gjøre gjelde de samme bevis og påstandsgrunnlag som for tingretten" eller tilsvarende.

Det vil i alminnelighet ikke være gyldig fravær at advokaten er pålagt å ha hjemmekontor eller er i hjemmekarantene dersom advokaten er arbeidsdyktig. Det må da i alminnelighet legges til grunn at anke kan inngis via Aktørportalen og at nødvendige avklaringer med klienten om ankegrunnene kan skje via telefon, e-post eller på annen måte.  

Økt bruk av fjernmøteteknologi

Domstolene må forventes i økende grad å ta i bruk video-/fjernmøteteknologi for å få avviklet saker selv om fysisk oppmøte i retten ikke er mulig. Domstolene har en egen plattform for domstolenes videomøterom. Når det er aktuelt vil advokatene motta en e-post med tidspunktet for videomøtet og en lenke til møtet.

Veiledning for innlogging til møtet er tilgjengelig her. 

Det er tilstrekkelig med internettilgang og en vanlig bærbar PC (med lyd og kamera) eller et nettbrett for å delta i slike videomøter.