Advokatloven – endelig er den her

Endelig får advokatene det domstolen har hatt lenge; en lov som definerer vår viktige rolle i rettsstaten.

For 10 år siden fikk Advokatforeningen en gledelig beskjed fra Justisdepartementet. Det skulle utredes et forslag til en moderne, helhetlig lov for organisering og drift av advokatvirksomhet, advokatenes yrkesutøvelse og advokatenes plass i rettsstaten. Dagens lovforslag bygger videre på NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet – lov om advokater og andre som yter rettslig bistand.

Advokatloven samler et fragmentert og uoversiktlig regelverk i en helhetlig lov, som tydeliggjør advokatenes verdi og styrker vesentlige rammebetingelser. Taushetsplikten lovfestes, uavhengighet styrkes, og tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles og effektiviseres.

Her følger noen av hovedpunktene i loven:

Adgangen til å gi rettsråd og opptre i rettergang

I dag er det adgang for andre enn advokater til å yte ervervsmessig rettshjelp. Det er gitt regler om dette i domstolloven § 218, som oppstiller vilkår for slik virksomhet. Regjeringen foreslår nå å lempe på vilkårene ved å åpne for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang.

Advokatforeningen har gjennom lovgivningsprosessen frarådet endringen. Vi frykter at forslaget vil føre til at publikum kan få vanskeligheter med å orientere seg blant tilbyderne av rettshjelp, og at mange vil ha dårlige forutsetninger for å vurdere kvaliteten på den bistand som tilbys.

Det gjøres ikke endringer i adgangen til å yte rettsråd etter straffeprosessreglene og reglene om fri rettshjelp.

Når det gjelder reglene om hvem som kan opptre i rettergang, videreføres i det vesentligste dagens regler.

Les mer om adgangen til å gi rettsråd og opptre i rettergang

Advokaters taushetsplikt

Taushetsplikten foreslås lovfestet. Lovfestingen vil i det vesentligste representere en kodifisering av gjeldende rett. Reglene om bevisforbud i prosesslovgivningen endres ikke.

Les mer om taushetsplikt.

Organisering av advokatforetak

Reglene om organisering av advokatforetak foreslås i det vesentligste videreført. Som forventet inneholdt ikke proposisjonen forslag om å åpne opp for eksternt eierskap i advokatforetak.

Det foreslås at det skal være tillat med styremedlemmer som ikke arbeider i advokatforetaket. Forutsetningen er at advokatene i selskapet må være i flertall i styret.

Les mer om organisering av advokatforetak.

Vilkår for advokatbevilling

Advokatlovutvalget foreslo store endringer i vilkårene for å oppnå advokatbevilling. Blant annet ble det foreslått et krav om gjennomføring av en advokatutdanning tilsvarende minimum 30 studiepoeng. Advokatforeningen har tidligere gått imot forslaget, og regjeringen foreslår nå å videreføre hovedlinjene i dagens opplegg.

Les mer om advokatbevilling.

Internadvokater

Regjeringen foreslår regler som skal tydeliggjøre internadvokatenes uavhengighet i større grad enn i dag. Blant annet foreslås det lovfesting av et uttrykkelig instruksjonsforbud i faglige spørsmål. Det gis også nye regler om hvem internadvokatene kan yte bistand til. Reglene om internadvokater gjelder både bedriftsadvokater og offentlig ansatte advokater.

Les mer om internadvokater.

Organisasjonsadvokater

Også for organisasjonsadvokater foreslås det regler som skal tydeliggjøre uavhengigheten. Kretsen av personer som organisasjonsadvokater kan yte bistand til utvides, men virksomheten kan ikke ha et økonomisk formål.

Les mer om organisasjonsadvokater.

Adgang til å påta seg advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv for

Advokatlovutvalget foreslo et totalforbud mot å påta seg advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv for. I regjeringens forslag gis det hjemmel til å forskriftsfeste unntak fra dette utgangspunktet der det er klart ubetenkelig.

Les mer om adgangen til å påta seg advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv for.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

Regjeringens forslag innebærer en reform av tilsyns- og disiplinærsystemet. Dagens organer; Advokatforeningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, erstattes av to organer: Advokattilsynet og Advokatnemnda. Advokatnemnda behandler disiplinærklager og er dessuten klageorgan for visse vedtak truffet av Advokattilsynet. Advokatforeningen skal stå for sekretariatsfunksjonen til Advokatnemnda.

Les mer om tilsyns- og disiplinærsystemet.

Lovpålagt etterutdanning

I dag er det bare Advokatforeningens medlemmer som er underlagt krav om etterutdanning. Regjeringen foreslår at alle advokater skal gjennomgå etterutdanning. Detaljene i etterutdanningsordningen skal fastsettes i forskrift.  

Her kan du lese mer om etterutdanning.

Her kan du lese regjeringens proposisjon.