Viktige gjennomslag i foreslåtte endringer i straffeprosessloven

Advokatforeningen har fått viktige gjennomslag under Stortingets komitébehandling av lovforslaget knyttet til aktiv saksstyring i straffeprosessen, men er fortsatt skeptisk.

Justiskomiteen på Stortinget kom 27. mai med sin innstilling til departementets foreslåtte endringer i straffeprosessloven. I forbindelse med komiteens behandling har Advokatforeningen sikret viktige endringer – selv om vi fortsatt er skeptiske til helheten.  

Advokatforeningen har advart mot at flere av forslagene er problematiske for rettsikkerheten til tiltalte i straffesaker, men er fornøyd med at det blant annet er foreslått å moderere regjeringens forslag slik det kommer tydelig frem at det ikke må brukes mot tiltalte at utvidet tilsvar og sluttinnlegg ikke inngis til domstolen.

Videre var foreningen svært skeptisk til å gi dommeren mulighet til å pålegge forsvareren å inngi sluttinnlegg. Dette er nå foreslått endret slik at dommeren kun kan oppfordre og ikke pålegge forsvarer å inngi sluttinnlegg.

Tilsvar og utvidet tilsvar

Regjeringen har foreslått å endre straffeprosessloven § 265 slik at retten som hovedregel kan gi forsvarer pålegg om tilsvar. Videre er det foreslått at retten, etter en konkret vurdering, kan oppfordre tiltalte og forsvarer til å inngi et utvidet tilsvar som kort angir hvilke av sakens faktiske og rettslige sider som er omtvistet.

Advokatforeningen mener at en hovedregel om pålegg om tilsvar virker ressurskrevende og lite tilpasset den praktiske forsvarerhverdagen. I de aller fleste saker vil dette være unødvendig ressursbruk. 

Forslaget om at retten kan oppfordre forsvareren til å gi et utvidet tilsvar som skal angi hvilke deler av sakens faktiske og rettslige sider som er omtvistet, reiser særlige prinsipielle problemstillinger. 

Forslaget setter siktedes selvinkrimineringsvern og retten til å forholde seg taus under press. Forslaget utfordrer videre det viktige prinsippet om at det ligger til påtalemyndigheten å bevise siktedes skyld under bevisførselen i hovedforhandlingen. Slikt sett vil enhver oppfordring eller forventning om at siktede skal avdekke sin posisjon før bevisene er ført, kunne begrense siktedes muligheter til et mest mulig effektivt forsvar, og forsvarerens mulighet til å prosedere på frifinnende momenter i påtalemyndighetens bevistilbud.

Etter innspill fra Advokatforeningen ble det under Stortingets komitébehandling foreslått at det ikke må brukes mot tiltalte at utvidet tilsvar ikke inngis.

Sluttinnlegg

Departementet har også foreslått en ny bestemmelse i straffeprosessloven § 274 c om at retten kan pålegge påtalemyndigheten og forsvareren å inngi sluttinnlegg innen en nærmere fastsatt frist.

De prinsipielle betenkelighetene knyttet til pålegg og oppfordring til tilsvar knytter seg også til regjeringens forslag om at retten skal gis adgang til å pålegge partene å inngi sluttinnlegg. Det bemerkes særskilt til dette at det prinsipielt sett er uheldig at også påtalemyndigheten, utover sin tiltalebeslutning, avkreves et standpunkt om sakens rettslige og faktiske side før bevisene er ført i retten. Som kjent er det først bevisførselen i retten som vil danne grunnlaget for påtalemyndighetens påstand, og en aktor vil være forpliktet til å nedlegge påstand om frifinnelse dersom bevisene ikke er tilstrekkelig til domfellelse.

Etter innspill fra Advokatforeningen er det under Stortingets komitébehandling foreslått at dommeren kun kan oppfordre og ikke pålegge forsvarer å inngi sluttinnlegg, samt at det ikke må brukes mot tiltalte at sluttinnlegg ikke inngis.

Dommerens tilgang til sakens dokumenter

Departementet har foreslått at retten skal ha ubegrenset tilgang til sakens dokumenter til bruk under saksforberedelsen og den videre behandlingen i saken.

Etter foreningens syn vil dette utfordre vår straffeprosessuelle tradisjon og kollidere med prinsippet om bevisumiddelbarhet, altså at retten skal treffe sin avgjørelse kun på grunnlag av de bevis som føres i retten. Videre bryter forslaget med kontradiksjonsprisnippet – at siktede og forsvareren skal gis mulighet til å imøtegå de bevis som blir ført.

Advokatforeningen mener også det er grunn til å frykte at tilgang til politidokumenter vil kunne føre til at dommere raskt vil kunne danne seg en oppfatning av siktedes skyld. Når denne oppfatningen først har festet seg vil dette kunne stenge for senere motforestillinger. Bekreftelsesfeller og tunnelsyn kan ramme profesjonelle dommere som alle andre. 

Manglende helhetlig revisjon av straffeprosessloven

Advokatforeningen ser med bekymring på at regjeringen nå fremmer enkeltforslag til endringer i straffeprosessloven istedenfor å foreta en helhetlig oppfølging av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Regjeringens fremgangsmåte gjør det vanskelig å ivareta den totale balansen mellom partene som kreves for å ivareta rettsikkerheten til siktede.

Følg saken på Stortinget her.