Statsbudsjettet 2022: Inntektsgrensene opp – for første gang på 12 år

Inntektsgrensene har de siste år blitt kraftig kritisert for å være lave og ført til at veldig få har kvalifisert til behovsprøvd rettshjelp de siste årene. Økningen på 10 % i det foreslåtte statsbudsjettet er fortsatt for lav.

- Med denne justeringen sikrer regjeringen ikke annet enn at rettshjelpsordningen forblir en dårlig vits, framfor å gli over til å bli fullstendig ikke-eksisterende, sier Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen. 

Dersom regjeringens forslag går gjennom, vil det være første gang på 12 år at inntektsgrensene endres. Grensene har i de senere år blitt kraftig kritisert for å være altfor lave. Uendrede grenser kombinert med lønns- og prisveksten i samfunnet har gjort at ingen uføre har kunnet kvalifisere for behovsprøvd rettshjelp siden 2019. Den foreslåtte endringen vil føre til at uføre som har den lavest mulige trygdeytelsen fra nyttår, så vidt vil tjene lite nok til å kvalifisere for rettshjelp. Denne situasjonen vil vare helt fram til folketrygdens grunnbeløp justeres i mai – da vil gruppen nok en gang havne over inntektsgrensene. 

- Dette kvalifiserer knapt til å kalles en prisregulering, fortsetter Wessel-Aas. 

En økning på 10 prosent er omtrent lik økningen i folketrygdens grunnbeløp fra 2018 til 2020. Det vil si at man i 2021 vil ha en inntektsgrense som i realiteten treffer litt færre enn i 2018. Situasjonen i 2018 var for øvrig grunnlaget for Rettshjelpsutvalgets utredning, hvor de slo fast at 9 prosent av befolkningen kvalifiserte for rettshjelp, og at de som kvalifiserte stort sett bestod av studenter og sosialhjelpsmottakere. 

Sist gang inntektsgrensene ble justert var i 2009. Den gang ble grensene så vidt justert for å veie opp for et par års prisstigning. I praksis har grensene så og si stått stille siden 2002. Hadde man justert grensene med folketrygdens grunnbeløp siden 2002, ville grensen i dag vært på 452 000 kroner, eller over dobbelt så høy som den grensen regjeringen foreslår i dag. 

Budsjetterer fortsatt med besparelser 

Pengebruken på rettshjelpsordningen var 46 millioner kroner lavere i fjor, enn den var i 2018. Inflasjonsjustert innebærer det en reell besparelse på 67 millioner kroner årlig. Departementet anslår selv at justeringen av inntektsgrensene vil koste 23,5 millioner kroner, men budsjetterer likevel med en lavere pengebruk i 2022 enn de gjorde i 2021. Man fortsetter altså å spare over 43 millioner kroner årlig på å gi dårligere rettshjelp enn man ga i 2018 – året Rettshjelpsutvalget baserte sin slående utredning på. Rettshjelpsutvalget foreslo en styrking av ordningen, ikke en svekkelse. Det er på høy tid at deres anbefalinger blir fulgt opp. 

Opprop for styrket rettshjelpsordning

Advokatforeningen signerte i forrige uke, sammen med en rekke organisasjoner, et opprop for en styrket rettshjelpsordning. Med nytt regjeringsskifte krever dermed blant annet Advokatforeningen at en styrket rettshjelpsordning må bli en prioritet i den kommende stortingsperioden.