Staten frifunnet for krav om erstatning for menneskerettighetsbrudd
En kvinne og to menn reiste søksmål mot staten ved Justis- og beredskapsdepartementet etter å ha gjennomgått flere hundre nakenvisitasjoner i norske fengsler, med påstand om brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 og krav om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. Saksøkerne var representert ved advokat Maria Hessen Jacobsen, som for øvrig sitter i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og forsvarergruppe.
I anledning saken, innsendte Advokatforeningen et skriftlig innlegg i medhold av tvisteloven § 15-8, for å nærmere belyse de rettslige spørsmålene knyttet til EMK artikkel 13.
I Advokatforeningens skriftlige innlegg ble det oppsummeringsvis vist til følgende:
«Ved brudd på en konvensjonsbestemmelse oppstiller EMK artikkel 13 en rett til et effektivt rettsmiddel ved en nasjonal myndighet. EMD har ved brudd på EMK artikkel 3 innfortolket en rett til å fremme krav om erstatning for ikke-økonomisk tap for at rettsmiddelet skal anses effektivt.
I norsk rett krever erstatning for ikke-økonomisk tap hjemmel i lov. Det eneste aktuelle hjemmelsgrunnlaget i nasjonal rett er skl. § 3-5. Advokatforeningen kan ikke se at skl. § 3-5 oppfyller vilkårene til et effektivt rettsmiddel, i de tilfeller der EMK artikkel 13 gir skadelidte en rett til å kreve oppreisningserstatning for brudd på en konvensjonsbestemmelse.
For at staten skal kunne oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, mener Advokatforeningen at det må være mulig å anvende EMK artikkel 13, jf. mrl. § 2, som direkte lovhjemmel for slik erstatning. Om det ikke tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, må det i alle tilfeller kunne tilkjennes erstatning på ulovfestet grunnlag, som et utslag av våre forpliktelser etter EMK.»
Oslo tingrett avsa 3. november 2022 fastsettelsesdom for brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93, men frifant staten for kravet om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. Retten understreket at det fremstår å være behov for en oppreisningsbestemmelse i norsk rett for menneskerettighetsbrudd, men konkluderte med at det i fravær av en slik lovhjemmel per i dag ikke kan tilkjennes erstatning.
I motsetning til Advokatforeningens syn, konkluderte retten videre med at det ikke kan tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, og at bestemmelsen i seg selv ikke oppstiller noe krav om rett til oppreisning. Retten fant derfor at en konstatering av krenkelsen var tilstrekkelig for å oppfylle kravet til et effektivt rettsmiddel.
Dommen er ikke rettskraftig, og forventes anket til lagmannsretten.
Se også Advokatbladet - Oslo tingrett: Kan ikke kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd