Staten frifunnet for krav om erstatning for menneskerettighetsbrudd

En kvinne og to menn reiste søksmål mot staten etter å ha gjennomgått flere hundre nakenvisitasjoner i norske fengsler. Advokatforeningen ga et skriftlig innlegg for å belyse de rettslige spørsmålene knyttet til kravet om oppreisningserstatning. Staten ble frifunnet, men det forventes at saken ankes til lagmannsretten.

En kvinne og to menn reiste søksmål mot staten ved Justis- og beredskapsdepartementet etter å ha gjennomgått flere hundre nakenvisitasjoner i norske fengsler, med påstand om brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 og krav om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. Saksøkerne var representert ved advokat Maria Hessen Jacobsen, som for øvrig sitter i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og forsvarergruppe.

I anledning saken, innsendte Advokatforeningen et skriftlig innlegg i medhold av tvisteloven § 15-8, for å nærmere belyse de rettslige spørsmålene knyttet til EMK artikkel 13.

I Advokatforeningens skriftlige innlegg ble det oppsummeringsvis vist til følgende:

«Ved brudd på en konvensjonsbestemmelse oppstiller EMK artikkel 13 en rett til et effektivt rettsmiddel ved en nasjonal myndighet. EMD har ved brudd på EMK artikkel 3 innfortolket en rett til å fremme krav om erstatning for ikke-økonomisk tap for at rettsmiddelet skal anses effektivt.

I norsk rett krever erstatning for ikke-økonomisk tap hjemmel i lov. Det eneste aktuelle hjemmelsgrunnlaget i nasjonal rett er skl. § 3-5. Advokatforeningen kan ikke se at skl. § 3-5 oppfyller vilkårene til et effektivt rettsmiddel, i de tilfeller der EMK artikkel 13 gir skadelidte en rett til å kreve oppreisningserstatning for brudd på en konvensjonsbestemmelse.

For at staten skal kunne oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, mener Advokatforeningen at det må være mulig å anvende EMK artikkel 13, jf. mrl. § 2, som direkte lovhjemmel for slik erstatning. Om det ikke tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, må det i alle tilfeller kunne tilkjennes erstatning på ulovfestet grunnlag, som et utslag av våre forpliktelser etter EMK.»

Oslo tingrett avsa 3. november 2022 fastsettelsesdom for brudd på EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93, men frifant staten for kravet om oppreisningserstatning etter EMK artikkel 13. Retten understreket at det fremstår å være behov for en oppreisningsbestemmelse i norsk rett for menneskerettighetsbrudd, men konkluderte med at det i fravær av en slik lovhjemmel per i dag ikke kan tilkjennes erstatning.

I motsetning til Advokatforeningens syn, konkluderte retten videre med at det ikke kan tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, og at bestemmelsen i seg selv ikke oppstiller noe krav om rett til oppreisning. Retten fant derfor at en konstatering av krenkelsen var tilstrekkelig for å oppfylle kravet til et effektivt rettsmiddel.

Dommen er ikke rettskraftig, og forventes anket til lagmannsretten.

Se også Advokatbladet  - Oslo tingrett: Kan ikke kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd